Nick Hornby

Hornby vart fødd i Surrey i England i 1957. Han gjekk på Maidenhead Grammar School og studerte engelsk litteratur ved Jesus College på University of Cambridge. Før han blei fulltidsforfattar arbeidde han ein periode som lærar.

Hornby slo igjennom som forfattar med sjølvbiografien Tribunefeber (Fever Pitch, 1992, første norske omsetjing i 1997), som selde over ein million eksemplar i Storbritannia.

Boka er ei medrivande framstilling av Hornbys (kjærleiks)forhold til fotballklubben Arsenal i London. Han knyter forteljingar om kampar han har sett på Arsenal Stadium i Highbury til episodar, minne og kjensler i sitt eige liv. Boka kan lesast som ein humoristisk, maskulin variant av Helen Fieldings globale bestseljar Bridget Jones Diary, som kom ut fire år seinare. Innslaget av romanse i Bridget Jones-dagboka er synleg også i Tribunebeber, sjølv om kjenslene av sorg og glede her primært er knytte til fotball og Arsenal.

I filmen Fever Pitch (1997), som Hornby skreiv manus til, er den sjølvbigrafiske framstillinga i Tribunefeber endra til ei fiksjonsforteljing om hovudpersonen Paul Ashworth, og ikkje berre forholdet hans til Arsenal, men også forholdet til ein kvinneleg kollega ved skulen der han arbeider i London. Filmen kulminerer med siste kampen i 1988–1989-sesongen då Arsenal slo Liverpool 2–0 og dermed vann førstedivisjon.

Hornbys første roman, som har same tittel på engelsk og norsk, blei også ein besteljar då han kom ut i 1995.

Hovudpersonen Rob Fleming er ein 35 år gammal mann som driv ein platebutikk i London. Rob diskuterer musikk, film og popkultur med Dick og Barry, som arbeider for han i butikken. Han brukar denne diskusjonen til å lage si eige liste over dei avslutta forholda han hugsar best – for så å prøve få kontakt igjen med dei tidlegare kjærastane. Gjennom møta og komplikasjonane som desse forsøka resulterer i, løfter Hornby på ein humoristisk og nyansert måte fram kjenneteikn ved avslutta, gjerne kortvarige, forhold som inneber tapserfaringar og utfordringar for unge menneske.

High Fidelity blei filmatisert i 2000, sett opp som musikal på Broadway i 2006 og vist som TV-serie i 2020.

Originaltittelen About a Boy (1998) gir lesaren litt andre assosiasjonar enn tittelen på den norske omsetjinga, Gutter er gutter (1998).

Medan nokre lesarar vil vite at popbandet Nirvana (som spelar ei rolle i romanen) laga songen «About a Boy», vil andre lesarar vente seg ein roman om éin gut, snarare enn fleire gutar. Dei to hovudpersonane i romanen er tenåringen Marcus og den mykje eldre Will Freeman, som, som etternamnet ironisk signaliserer, er ein «fri mann» med god økonomi og mange uforpliktande forhold. Will endrar seg utover i romanen ettersom han og Marcus utviklar eit usannsynleg, men overbevisande framstilt, vennskap.

I filmversjonen med same tittel (2002) blir Will spela av Hugh Grant og Marcus av Nicholas Hoult.

Romanen Fritt fall er ei førstepersonsforteljing der både stemma og perspektivet skifter mellom Martin, Maureen, Jess og JJ. Desse fire hovudpersonane treffer kvarandre tilfeldigvis nyttårsafta på toppen av eit høgt hus i London, Toppers House. Kvar for seg har dei tenkt å ta livet sitt ved å hoppe frå taket, men ved å fortelje kvarandre sine ulukkelege livshistorier blir dei samde om å leve litt lenger. Dette fører til ei rekke komplikasjonar og konfliktar både dei imellom og med personar rundt dei.

Til slutt i romanen samlar dei fire hovudpersonane seg på taket av Toppers House igjen. Dei vurderer framleis sjølvmord, men når dei ser utover London, tenkjer dei at livet kunne vore verre, og dei bestemmer seg for å leve iallfall nokre månader til.

Fritt fall er ein svart komedie som framstiller og dramatiserer einsemd, vonbrot, desperasjon og store kommunikasjonsproblem. Romanen har ein mørkare grunntone enn High Fidelity og Gutter er gutter, men den blir mindre dyster og meir underhaldande gjennom humoristiske karakteristikkar og kommentarar som er forsonande snarare enn kritiske.

Filmversjonen (2014, same tittel som boka) har også fire hovudpersonar og følgjer til dels plottet i romanen. Denne adaptasjonen fekk meir negativ kritikk enn dei av High Fidelity og Gutter er gutter.

Gjennom si humoristiske framstilling av utfordrande mellommenneskelege relasjonar har Hornby påverka, og påverkar framleis, både sin eigen forfattargenerasjon og den etterfølgjande. Aktualiteten hans blir forsterka gjennom måten han integrerer populærkultur i romanane på.

At populærkulturen er viktig for Hornby, blir tydeleg i 31 sanger (2003), som er ei samling essay om utvalde songar og album frå rock- og popmusikken. Innslaget av populærkultur forsterkar også aktualiteten til Tribunefeber, sidan Arsenal er ein populær fotballklubb i mange land, inkludert Norge.

• Fever Pitch (1992). Tribunefeber. Omsett av Isak Rogde. Etterord av Jo Nesbø. Oslo: Aschehoug, 2005.
• High Fidelity: A Novel (1995). High Fidelity. Roman. Omsett av Knut Ofstad. Oslo: Aschehoug, 1996.
• About a Boy (1998). Gutter er gutter. Omsett av Knut Ofstad. Oslo: Aschehoug, 1998.
• How to be Good (2001). Et godt menneske. Omsett av Linn Øvreås. Oslo: Aschehoug, 2001.
• Speaking with the Angel (2002). Samtale med engelen. Antologi med 12 noveller av ulike forfattarar, inkludert ei novelle av Hornby som redaktør. Omsett av Monica Carlsen. Oslo, 2002.
• 31 Songs (2003). 31 sanger. Omsett av Morten Ståle Nilsen. Oslo: Aschehoug, 2003.
• A Long Way Down (2005). Fritt fall. Omsett av Linn Øvreås. Oslo: Aschehoug, 2005.
• Juliet, Naked (2009). Juliet, Naked. Omsett av Kyrre Haugen Bakke. Oslo: Aschehoug, 2010.

• Storbritannias litteratur

• Storbritannias samtidshistorie

• Hornby i British Council: Literature
• Penguin-forlagets side om Hornby (engelsk)
• Hornbys bøker i Open Library
• Hornby på norsk: bøker i Nasjonalbiblioteket (delvis begrensa tilgang)

• Bentley, Nick (2008). "Nick Hornby". Contemporary British Fiction. Edinburgh: Edinburgh University Press.
• Marcus, Laura og Peter Nichols (red. 2012). The Cambridge History of Twentieth-Century English Literature. Cambridge: Cambridge University Press.