Faktaboks

Peder Morset
Født
4. april 1887, Selbu
Død
19. mai 1943, Kristiansten festning, Trondheim
Virke
Motstandsmann, lærer og klokker
Familie

Foreldre: Bonde Ola Morseth (f. 1863) og Ingeborg Bertine Furan (f. 1863).

Gift 1913 med Marit Stugudal (1893–1948), datter av gårdbruker Ole Stugudal (f. 1859) og Rebekka Larsdatter (f. 1869).

Peder Morset
Peder Morset
Av .

Peder Morset var en norsk lærer, gårdbruker og motstandsmann fra Selbu i Trøndelag. Etter først å ha deltatt i lærernes motstandskamp under andre verdenskrig kom han og flere av hans sønner med i flyktning- og kurertrafikken som foregikk i Neadalstraktene. Morset ble pågrepet av tyske soldater i begynnelsen av mars 1943 under flukt til Sverige og henrettet på Kristiansten festning den 19. mai samme år.

Bakgrunn og familie

Familien Morset fotografert i 1942
Familien Morset hos fotografen 1942: 1 Ola født 1915, 2 Oddmund født 1916, 3 Reidar født 1918, 4 Tormod født 1920, 5 Einar født 1924, 6 Helge født 1926, 7 Trond født 1929, 8 Marit født 1893, 9 Peder født 1887.
Familien Morset fotografert i 1942
Av .

Morset var sønn av en gårdbruker. Uten odel ble det til at han valgte læreryrket, og etter fullført lærerskole fikk han en stilling som folkeskolelærer i hjembygda. 26 år gammel giftet Peder seg med Marit Stugudal i 1913, og sammen fikk de sju sønner (Ola, Oddmund, Reidar, Tormod, Einar, Helge og Trond), den siste født i 1929. I 1930 kjøpte han gårdsbruket Klegset, som familien ved hardt arbeid klarte å drive frem til rimelig avkastning. Et annet og viktig holdepunkt var det lokale menighetsarbeidet og kirketjenesten som klokker. Morsets kristne livssyn bar også preg av en pasifistisk innstilling til krigføring og militær maktbruk.

Andre verdenskrig

Da andre verdenskrig kom til Norge, ble familien Morset sterkt involvert fra første stund. Tre av sønnene deltok i felttoget som fulgte tyskernes angrep, og da dette var over, ble Klegset et sentrum for lokal motstandsaktivitet på flere plan.

Holdningskamp

I 1940 var Morset leder av det lokale lærerlaget i Selbu, som hadde 18 medlemmer. Laget markerte tidlig sin motstand mot den tiltakende nazifiseringen av skolen. Etter nye inngrep mot lærernes organisasjoner høsten 1941 valgte de fleste av medlemmene i lokallaget å melde seg ut gjennom personlige brev til formannen. Morset sendte utmeldelsene videre til kretsstyret i oktober 1941. Dette førte til at arbeidet i lærerlaget måtte føres videre illegalt, men fremdeles med Morset som kontaktmann.

Som lærer og klokker ble Morset dratt sterkt inn i den stadig skarpere holdningskampen (se lærerstriden og skolefronten). Da kampen mot Nasjonal Samlings nyordning av skolen og lærerorganisasjonene tilspisset seg ytterligere utover vinteren 1942, var Morset i en utsatt posisjon. Han ble arrestert i begynnelsen av mars og sendt til tvangsarbeidØrlandet. Etter halvannen måned ble han overført til Falstad fangeleir, hvor han noen dager senere ble løslatt og fikk dra hjem.

Etterretnings- og kurervirksomhet

Morset kunne deretter gjenoppta så vel sitt vanlige som illegale virke i Selbu. Høsten 1942 fikk han avløsning som kontaktmann for lærerne og kunne ofre seg for andre sider av motstandskampen. Flyktningruter til Sverige gikk gjennom distriktet. Utover i 1942 økte den illegale trafikken gjennom Selbu og Tydal mot Furnästraktene på svensk side av grensen. I løpet av sommeren 1942 ble Morset og flere av sønnene hans sterkt involvert i arbeidet med å betjene de norske etterretningsorganisasjonene og aktive agentene i Trøndelag med utrustning og utstyr, blant annet transport av radiosendere. Gården på Klegset ble også en mellomstasjon i arbeidet med formidle meldinger og informasjon av mer praktisk karakter mellom etterretningsagentene og Militærkontoret ved den norske legasjonen i Stockholm. Morset kunne blant annet bidra med mat og losji samt los på veien mot friheten i Sverige.

Flukt, arrestasjon og tortur

Morset kom i kontakt med en svært aktiv motstandsorganisasjon, Thingstadgruppen, en gruppe organisert av urmaker Henry Thingstad i Trondheim. Som så mange andre grupper ble Thingstads infiltrert av Henry Rinnan og dennes medarbeidere. På nyåret 1943 hadde Rinnan pågrepet Thingstad, og den påfølgende opprullingen gav klare spor til gården Klegset og familien Morset. Foruten Peder var flere av sønnene dypt involvert i det illegale arbeidet. Rinnan ankom gården med sine folk natt til 1. mars 1943 for å arrestere Morsets sønn Tormod.

I rassiaen som fulgte, klarte imidlertid Tormod å bløffe om sin identitet, og Rinnan og hans folk dro snart videre til en gård i nærheten for å pågripe andre mistenkte. Det ga Peder og hans sønner et lite forsprang på den lange fluktveien mot grensen. Men Rinnan forstod snart at han var blitt lurt, og allerede på formiddagen neste dag var Statspolitiet var på vei for å arrestere familien, som måtte forlate Klegset i all hast. Ikke lenge etter var store tyske og norske nazistyrker i hælene på dem.

Peder og sønnene Oddmund og Helge befant seg på Heggen-setra en drøy mil sør for Selbu da de ble innhentet av tyske soldater som var utkalt for å delta i forfølgelsen. Sønnen Oddmund, som var bevæpnet med en maskinpistol, ble skutt ned under forsøket på å unnslippe, mens den 16 år gamle og nest yngste av sønnene, Helge, fikk skuddskader i venstre underarm og måtte siden amputere hånden. På en større hytte i nærheten ble Peder snart underkastet flere brutale forhør og mishandlet på det groveste. Siden fulgte nye forhør og ny tortur på Misjonshotellet (Gestapos hovedkvarter i Trondheim), før han i neste omgang ble overført til Vollan kretsfengsel.

Dødsdommen

Den 4. mai 1943 fikk Peder sin dødsdom av SS- und Polizeigericht Nord. Kjennelsen falt sammen med dødsdommene til Henry Thingstad og ni andre medlemmer av Thingstadgruppen, og alle dommene ble fullbyrdet på Kristiansten festning den 19. mai. De døde ble funnet i en massegrav rett etter frigjøringen. Gården Klegset ble bortforpaktet til en tidligere frontkjemper.

Helge var fange på Vollan, Falstad og Grini. Han ble løslatt to uker før frigjøringen og fikk dra hjem til Selbu. Sønnen Tormod kom seg unna og fortsatte sin tjeneste for etterretningskontoret i Stockholm, før han i juni 1944 ble overført til de norske styrkene i Storbritannia. Med unntak av den yngste sønnen, Trond (som fikk være hos sin mor), flyktet også de tre øvrige sønnene, Ola, Reidar og Einar, til Sverige hvor de senere tjenestegjorde i polititroppene.

Peder Morset ble gravlagt i Selbu 29. mai 1945 sammen med asken etter sønnen Oddmund. De seks gjenlevende sønnene bar kisten.

Ettermæle

Morset-familiens historie ble landskjent med Per Hanssons bok «Og tok de enn vårt liv» som utkom i 1963, men den dramatiske historien til læreren og klokkeren fra Selbu ble allerede kjent før frigjøringen. Blant Heimefrontfjella på Dronning Maud Land i Antarktis, finner vi Morsetbreen. Peder Morset folkehøgskole, som ble grunnlagt i 1976, ligger i Selbu kommune.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hansson, Per (1963): Og tok de enn vårt liv : sagaen om Morset-familien. Oslo. Gyldendal
  • Kraglund, Ivar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Morset, Haldor (1997): Motstandskamp 1940-1945 i Neadalsføret. Selbu. Eget forlag. 336 s.
  • Ording, Arne m.fl., red. (1949–1951): Våre falne 1939–1945
  • Ulstein, Ragnar (1977): Svensketrafikken III: Flyktningar frå Trøndelag og Nord-Norge til Sverige 1940-45. Oslo. Det Norske Samlaget. 440 s.

Faktaboks

Peder Morset
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036851000184

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.