Romo fabrikker

Stålrørmøbler var på mange m��ter barn av funksjonalismens tankegods. De ble sett på som moderne og i pakt med tiden. Tilhengerne omtalte dem som «renslige, kunstneriske, konstruktive, praktiske og billige». Fordelen var at de tok mindre plass enn tradisjonelle møbler, og de var lette å flytte på. En annen fordel var at produksjonen var enklere og mindre kostbar enn ved produksjonen av tremøbler. I tillegg kunne man bruke underleverandører til delproduksjon.

I 1940 døde Lorang Bergh. Etter det stod Oskar Moberg som eier alene av firmaet, som i 1949 byttet navn til Romo Fabrikker. Etter andre verdenskrig vokste produksjonen av kontorutstyr, garderobeskap, arkivskap, arkivreoler og andre møbler i tynne metallplater.

Fabrikken var i en periode nesten enerådende på markedet av seter til busser og trikker. Det ble også i andre halvdel av 1950-årene årlig produsert over 4000 garderobeskap og 2500 arkivskap i stål. Ved slutten av tiåret var det rundt 50 ansatte arbeidere og funksjonærer. Fabrikken hadde også et eget bygg på 6500 kvadratmeter.

I 1957 fikk Romo forespørsel om å levere 3000 rørkonstruksjoner til bilseter til Volvo. Moberg stilte seg skeptisk til ordren da det kom til å innebære en stor belastning for stålrørmøbelavdelingen. Omsetningen dette året var på 2,5 millioner kroner.

I 1966 lanserte Romo Fabrikker R-46, en skallstol der sete og rygg ble støpt i ett stykke polypropylenplast. Etter kort tid gikk stolen ut av produksjon, antagelig på grunn av likheten med engelskmannen Robin Days plaststol Polypropylene chair (1963).

I stedet kontaktet firmaet designeren Bendt Winge, som i perioden 1968–1970 utviklet stolen R-48, også kalt Nordic. Sitteskallene i polypropylen ble produsert hos underleverandøren Thor Dahl Plastindustri.

I løpet av 1960-årene ble det etablert samarbeid med konkurrenten og kontormøbelprodusenten Høvik Verk, som var eid av Christiania Glasmagasin. I 1973 ble Romo fisjonert. Skapdivisjonen ble kjøpt av Glasmagasinet, og produksjonen ble flyttet til en ny fabrikk for kontormøbler og metallvarer på Hensmoen ved Hønefoss.

Moderselskapet ble videreført som Nordic Products AS med videre virke på Sandaker, Oslo. Senere byttet firmaet navn til Nordic Comfort Products (NCP). I 1976 passerte salget på Nordic-stoler 500 000 eksemplarer.

Senere flyttet firmaet til Hemnesberget i Nordland. Etter en økonomisk vanskelig periode kjøpte Hemnes kommune NCP i 1989 gjennom det kommunale selskapet Bjerka Næringsbygg. To år senere fikk de ansatte muligheten til å kjøpe bedriften. I 2007 var omsetningen på i overkant av 40 millioner kroner.

I 2023 gikk NCP konkurs. Samme år ble konkursboet kjøpt av Intervest AS og Irland Holding AS. Samtidig byttet selskapet navn til New Comfort Products.