Saratov er en by i Russland, og administrasjonssenter i Saratov fylke. Byen har en betydelig havn ved elven Volga, om lag 340 kilometer nord for Volgograd.
Saratov har i underkant av 850 000 innbyggere, og er i dag en industriby, med blant annet oljeraffinerier og petrokjemisk industri, fremstilling av landbruks- og verktøymaskiner og møbler. Universitetet er fra 1909, og katedralen er fra 1690-årene.
Flydesigneren Oleg Antonov vokste opp i Saratov, og byen har flere flyfabrikker.
Broen over Volga ble åpnet i 1965, og var da med sine 2803,7 meter den lengste broen i Sovjetunionen. Broen forbinder Saratov med byen Engels (tidligere Pokrovsk) på motsatt side av Volga.
I 2009 åpnet en ny bro i landsbyen Pristannoje ikke langt fra Saratov, etter en byggeperiode på 18 år. Broen er hele 12 760 meter lang.
Tsar Fjodor 1 Ivanovitsj ønsket å sikre grensene i sitt område, og bygget derfor flere bosetninger langs Volga i perioden 1584–1598. Offisielt sies det derfor at Saratov ble grunnlagt av tsar Fjodor rundt 1590, men det har eksistert bebyggelse i området adskillig lengre tilbake i tid.
Stedet ble gitt bystatus i 1708, og hundre år senere var byen blitt en viktig shippinghavn ved Volga. Jernbanen fra Moskva kom til byen i 1870, og fra 1896 var den bygget videre østover. Først krysset jernbanen Volga ved hjelp av en ferje med jernbanespor, men fra 1935 kunne togene på Ryazan-Ural-jernbanen krysse Volga på en bro.
Under første verdenskrig var byen deporteringssted for jøder, tyskere, ungarer med flere.
Under andre verdenskrig hadde Sovjetunionen en militær jernbane – Volzskaja Rokada – for transport av forsyninger, ammunisjon og militære styrker til Stalingrad. Saratov var en viktig stasjon på denne jernbanen, og var derfor flere ganger under angrep av tyske styrker. I tillegg til å bombe jernbaneinstallasjoner, ble også byens oljeraffineri bombet.
Inntil Sovjetunionen opphørte i 1991 var Saratov en lukket by, med strengt begrenset tilgang. Dette som følge av byens militære betydning, med blant annet en militær flyfabrikk.
På 1800- og 1900-tallet åpnet de russiske keiserne for innvandring fra Tyskland, etter at Katarina den store i 1763 hadde signerte manifestet som ga frihet fra militærstyre og religionsfrihet. Dette førte til stor innvandring, og på begynnelsen av 1900-tallet var det rundt 800 000 etniske tyskere i området.
Det volgatyske samfunnet i byene Saratov og Pokrovsk (fra 1931 kalt Engels), på motsatt side av Volga, var sterkt preget av den tyske levemåten, og Saratovs universiteter, konservatorier med mer ble etablert av tyskerne. Volgatyskernes autonome republikk ble opprettet i 1924.
Under Tysklands invasjon av Sovjetunionen i juni 1941 fordrev sovjetiske styresmakter volgatyskerne vekk fra Saratov, og til Sibir, Usbekistan og Kasakhstan. Volgatyskernes autonome republikk ble oppløst samme år. De få gjenværende ble etter andre verdenskrig utvist til Vest-Europa. Mange etterkommere av etniske tyskere i Saratov emigrerte til Tyskland på 1980-tallet.
I dag er 90 prosent av byens innbyggere etniske russere. I tillegg finnes blant annet ukrainere, tatarer, armenere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.