Zeiss (kameraer og optikk)

Med oppfinnelsen av den anastigmatiske fortegningsfrie linsen, kunne Zeiss innlede en ny tidsepoke innen utviklingen av kameraobjektiver. Selskapet utviklet objektiver med lysstyrke og fargegjengivelse som var uten sidestykke. I 1896 introduserte Zeiss Planar-objektivet som fortsatt er grunnlaget for moderne objektivkonstruksjon.

I 1902 søkte Zeiss om patent på det kompakte Tessar-objektivet som banet vei for miniatyriseringen av kameraet, en konstruksjon som vi i dag blant annet finner igjen i mobiltelefonkameraer.

I 1899 anla Zeiss en kamerafabrikk i Jena under navnet Palmos AG, senere Carl Zeiss Palmos AG. I årene mellom 1902 og 1909 bygget fabrikken kameraer med Tessar-objektivet, kombinert med hurtigframtrekk og gardinlukker. Formatet var 6x9 cm rullefilm, men prinsippet var en forløper for 35 mm-kameraene som skulle komme, først og fremst Leica, konstruert av Oskar Barnack.

Kameraproduksjonen i Palmos opphørte i 1909, men samme år slo flere den gang kjente kameraprodusenter seg sammen under fellesnavnet International Camera Aktiengesellschaft – ICA. I tillegg til Carl Zeiss Palmos, var det R. Hüttig, E. Wünsche og det sveitsiske G. Zulauf. Sammenslutningen viste seg å være lønnsom, for ICA AG nådde fort en årlig produksjon på 100 000 kameraer.

Den vanskelige økonomiske situasjonen etter første verdenskrig tvang fram et nytt partnerskap, denne gang mellom ICA, Contessa-Nettel fra Stuttgart og Optische Anstalt C.P. Goerz AG. Den nye konstellasjonen fikk navnet Zeiss Ikon AG og hit ble alle selskapenes patenter samlet samtidig som de ansatte datidens mest anerkjente designere og konstruktører. I 1932 lanserte Zeiss Ikon Contax-kameraet og gikk inn på 35 mm-markedet, først og fremst i konkurranse med Leica.

Andre verdenskrig ble et viktig vendepunkt for Zeiss Ikon. Den sivile produksjonen ble stoppet for å bygge de produktene som de tyske myndighetene krevde og mente var nødvendige for krigsinnsatsen. Nyutviklede kameraer kunne bare selges til offisielle myndigheter og da krigen tok slutt og Tyskland ble delt i to soner, ble også Zeiss delt i én østtysk og én vesttysk del. Zeiss Ikon-fabrikkene i Dresden ble demontert og et stort antall ansatte ble tvunget til å flytte for å etablere en ny kamerafabrikk i Sovjetunionen. Den sovjetiske hærledelsen krevde at produksjonen av Contax-kameraet skulle gjenopptas og i 1948 begynte det statseide selskapet VEB-Zeiss Ikon Dresden å produsere Contax S. Den amerikanske hæren hadde flyttet ingeniører og fabrikkens styre fra Jena til Heidenheim like øst for Stuttgart, og her gjenopptok selskapet produksjonen av kameraer for sivilbefolkningen.

I 1956 kjøpte Zeiss en majoritetsandel i Voigtländer AG, men i stedet for å fusjonere selskapene ble Voigtländer opprettet som et søsterselskap og produserte kameraer under eget navn. De to selskapene begynte først å jobbe sammen da konkurransen fra japanske konkurrenter som Canon og Nikon ble stor.

I 1924 utviklet Dr. Ludwig Bertele hos Zeiss de lyssterke Sonnar-objektivene for Contax-kameraer fra Zeiss Ikon, en objektivserie som i dag er videreført i samarbeidet mellom Sony og Zeiss. Objektivene er kjent for sin høye lysstyrke, og fikk navn avledet av det tyske ordet «Sonne» som betyr sol. I 1935 oppfant Zeiss antirefleksbehandling av linseelementene, noe som reduserer uønskede reflekser og strølys, en teknologi som alle objektivprodusenter i dag benytter. Prinsippet er å dampavsette ett eller flere belegg på glassoverflaten og dermed øke lysgjennomstrømningen.

I 1937 utviklet Zeiss filmkameraet Arriflex 35 i samarbeid med Arri, det første 35 mm speilrefleks filmkamera. Den første amerikanske spillefilmen som ble filmet med et Arriflex 35 var Dark Passage av Delmer Daves. Arriflex var i vanlig bruk helt til 2010, men benyttes fortsatt ofte i kombinasjon med Steadicam.