daghjem

Betegnelsen daghjem var i bruk i lovverket fra 1947 til 1975, da lov om barnehager ble innført. Etter dette ble barnehage en fellesbetegnelse som inkluderte alle småbarnsinstitusjoner, også de tidligere daghjemmene.

De tidligere barneasylene var i løpet av 1930-årene blitt omorganisert til barnehager. Enkelte av de tidligere barnekrybbene ble til småbarnsavdelinger ved daghjem. I løpet av 1950- og 1960-årene ble det bygd nye daghjem i de større byene, men antall daghjem var likevel fortsatt svært begrenset.

Mens barnehagene gjerne hadde kortere dager eller annen redusert åpningstid, hadde daghjemmene lang åpningstid gjennom hele uka. Daghjemmene var dermed i større grad tilpasset yrkesaktive foreldres behov. De var likevel pedagogiske institusjoner som var omfattet av det samme regelverket som barnehager.

I 1960- og 1970-årene var barnehagedekningen i Norge fortsatt svært lav sammenlignet med de andre nordiske landene. Etterspørselen etter heldagsplasser var langt høyere enn tilbudet. Mangel på daghjemsplasser førte i løpet av 1970-årene til flere foreldreaksjoner. Innen den nye kvinnebevegelsen dannet for eksempel kvinnegrupper over hele landet lokale aksjoner for å skape en bredere opinion for å bygge ut flere daghjemsplasser. Høsten 1976 ble Daghjemsaksjonen opprettet, og dette var en landsomfattende medlemsorganisasjon. Stadig flere mødre arbeidet fulltid, samtidig som de hadde omsorgsansvar for barn. Fra 1980-tallet kom flere heldagsplasser i barnehagene.

• barnehage