feature

Featurereportasjen kjennetegnes av at:

• journalisten rapporterer fra ett eller flere steder
• journalisten preger reportasjen med sin egen, personlige stil
• den ofte er strukturert som en fortelling med en tydelig begynnelse, midt og slutt
• journalisten bruker sansebeskrivelser for å male et levende bilde av mennesker, steder og hendelser.
• har fokus på mennesker, følelser og opplevelser

Den viktigste arbeidsmetoden i featurereportasjen, som i nyhetsreportasjen, er at journalisten observerer fra ett eller flere steder og bruker egne observasjoner i formidlingen. Journalisten er med andre ord førstehåndskilde og rapportere det hen opplever. Featurereportasjen skiller seg dermed fra andre sjangre i journalistikken, som for eksempel intervjuer eller artikler, der journalisten kun bruker andre kilder enn seg selv. Den skiller seg også fra nyhetsreportasjen ved at journalistens eget perspektiv og subjektive holdninger i større grad kan prege formidlingen av observasjoner i featurereportasjen.

Featurereportasjer kan variere i lengde og omfang. Noen er korte og krever lite forarbeid, for eksempel en skildring fra et arrangement. Noen er lengre og krever mye research and andre metoder, som for eksempel intervju og dokumentanalyse, i tillegg til observasjon fra ett eller flere steder, kanskje over mange dager eller uker. Eksempler på dette kan være lengre reisereportasjer eller fortellende dokumentarer.

Featurereportasjen har en stil og oppbygging som skiller seg fra den tradisjonelle nyhetsjournalistikken. I stedet for å følge den omvendte pyramiden, hvor de viktigste faktaene presenteres først, bygges featurereportasjen ofte opp som en fortelling. Den begynner gjerne med et interessevekkende anslag i form av en beskrivende scene, en anekdote, eller et spesielt interessant sitat som setter tonen for resten av reportasjen. Deretter kan featurereportasjen fortsette som en ren fortelling, med nye scener som utvikler et hendelsesforløp.

Noen featurereportasjer utvikler fortellinger med bruk av dramaturgiske virkemidler, som betyr at handlingen bygges opp med økende spenning, som utløses i et høydepunkt mot slutten av reportasjen, omtrent som i en novelle eller en film. Andre featurereportasjer er fortellende uten bruk av slike dramaturgiske virkemidler, mens noen featurereportasjer ikke er fortellinger i form av et hendelsesforløp som utvikles. Disse kan i stede skildre ulike scener som illustrerer reportasjens tema på ulike vis. Featurereportasjer kan også inkluderer passasjer med faktainformasjon der stilen minner mer om nyhetsjournalistikk.

Felles for featurereportasjer er at de har en stil preget av journalistens egen stemme. Journalisten setter sitt personlige preg på reportasjen, for eksempel ved bruk av språklige bilder eller andre kreative, litterære virkemidler i skrift og tale, eller kreative redigeringsteknikker i lyd og bilde. En featurereportasje kan dermed ofte bli personlig i stilen, og journalisten kan inkludere egne følelser og refleksjoner. Stilen gjør featurereportasjen til en sjanger som ligger nærmere skjønnlitteratur og annen fiksjon i form, men den er fortsatt basert på fakta og virkelige hendelser.

Featurereportasjen kan engasjere publikum på en måte som tradisjonelle nyhetsreportasjer- og artikler ofte ikke kan. Den narrative strukturen og bruk av levende beskrivelser kan gjøre at publikum føler seg mer knyttet til historiene og menneskene som skildres. Selv om featurereportasjen ofte er underholdende, kan den også være en viktig kilde til informasjon. Ved å fokusere på menneskelige historier og bruke narrative teknikker, kan featurereportasjen gjøre abstrakte eller tekniske temaer mer tilgjengelige og interessante for et bredere publikum.

Featurereportasjen kan fremme forståelse og empati hos publikum ved å dykke inn i personlige historier og menneskelige opplevelser, samt ta publikum med til fremmede steder og miljøer. Dette kan bidra til å bygge bro mellom ulike grupper i samfunnet og fremme en mer nyansert diskusjon om viktige samfunnsspørsmål.

Featurereportasjens røtter finnes i antikkens Hellas, hvor tidlige forfattere dokumenterte hendelser og skildret menneskelige erfaringer i en narrativ form. På 1800-tallet ble featurereportasjen en mer etablert sjanger, særlig i USA og Europa. Fremveksten av aviser og magasiner skapte en plattform for denne typen journalistikk, særlig fordi avisene var en yndet arena for skjønnlitterære forfattere.

I Norge er Aasmund Olavsson Vinjes reportasjeserie Færaminni fra Sumaren 1860, publisert i avisa Dølen, et tidlig eksempel på featurereportasjens popularitet. Vinje reiste rundt i Norge og skrev personlige, litterære reportasjer om mennesker og steder han møtte. Andre forfattere, som Amalie Skram og Knut Hamsun, skrev også litterære reportasjer i avisene.

Utover 1900-tallet ble avisene i større grad profesjonalisert, noe som betød at den objektive, upersonlige nyhetsjournalistikken ble mer dominerende. Dermed var det mindre rom for den personlige, litterære featurereportasjen. På 1960-tallet i USA oppstod den såkalte ny-journalistikken, som kan oppfattes som en protest mot den objektive nyhetsjournalistikken. Journalister som Guy Talese, Tom Wolfe, Joan Diddion og Hunter S. Thompson skrev litterære, personlig pregede featurereportasjer som ble svært populære. Ny-journalistikken ble populær også i Europa og Norge, og journalister med litterære ambisjoner produserte featurereportasjer i stort omfang, særlig i musikk- og kulturmagasiner.

I 1999 lanserte Dagbladet Magasinet, et lørdagsbilag for featurejournalistikk. Dette ble en stor suksess for Dagbladet, og mange andre aviser i Norge etablerte tilsvarende helgemagasiner der featurereportasjen var en dominerende sjanger. Det tok lengre tid før featurereportasjen fant sin plass i nettavisene, som fram til cirka 2010 nesten utelukkende bestod av nyhetsjournalistikk. Men utover 2010-tallet produserte stadig flere nettaviser lengre, gjerne multimediale featurereportasjer og andre, lengre journalistiske sjangre i egne formater, ofte kalt «spesialer». Etter at mange nettaviser gikk over til abonnentsløsninger, har featurereportasjer oftest blitt publisert som eksklusivt innhold bak nettavisenes betalingsmur.

Med framveksten av podkast, som er særlig egnet for intime sjangre og lytteropplevelser, har featurereportasjen også blitt videreutviklet i lydformat.

• journalistikk
• sjanger
• reportasje
• nyhetsreportasje
• Vær Varsom-plakaten

• Steensen, S. (2018). Feature Journalism. Oxford Research Encyclopedia of Communication. https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190228613.013.810
• Steensen, Steen (2016): Stedets sjanger – om moderne reportasjejournalistikk (2. utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademiske
• Handgaard, Brynjulf; Simonsen, Anne Hege og Steensen, Steen (2013): Journalistikk. En innføring. Oslo: Gyldendal
• Roksvold, Tore (red.) (1997): Avissjangrer over tid. Fredrikstad: Institutt for journalistikk.