fosfider

De mest elektropositive metallene; alkali- og jordalkalimetallene, aluminium og lantanoidene, danner saltlignende fosfider som kan betraktes som salter av fosfortrihydrid, PH₃, også kalt fosfin, for eksempel trinatriumfosfid, Na₃P og trikalsiumdifosfid, Ca₃P₂. De spaltes av vann og fortynnede syrer under utvikling av fosfiner, for eksempel som illustrert ved denne reaksjonsligningen:

Ca₃P₂ + 6H₂O = 3Ca(OH)₂ + 2PH₃.

De fleste tungmetallfosfidene er av metallisk natur. Deres sammensetning lar seg ikke utlede av valensreglene, for eksempel Cu₃P, TiP og FeP₂. Disse angripes ikke vesentlig av vann og fortynnede syrer, er til dels meget harde, har høy termisk og elektrisk ledningsevne (konduktans), og er meget varmebestandige.

Fosfidene har mange anvendelser, for eksempel jernfosfid i forbindelse med fremstilling av stål, kobberfosfid som tilsetning til kobber, og aluminiumfosfid som tilsetning til desinfiserende utrøkningsmidler, en anvendelse som skyldes dets evne til å danne giftig fosfin i kontakt med fuktighet. Den samme egenskapen ligger til grunn for bruk av sinkfosfid i rottegift. Kalsiumfosfid i vann danner selvantennelig fosfin og blir brukt til visse typer marine signallys. Enkelte metallfosfider, for eksempel GaP og InP, har halvlederegenskaper og blir brukt i transistorer. Tantal-, wolfram- og niobfosfider er motstandsdyktige mot oksidasjon ved høye temperaturer, og brukes som beskyttelse av romfartøyer mot for sterk oksidasjon ved passasje gjennom atmosfæren.

• fosfor
• fosfater
• fosfiner
• fosforer