Krigen i 1700 er betegnelsen på krigen mellom Danmark-Norge og Sverige som varte fra februar til august 1700. Denne konflikten var en del av den større konflikten den store nordiske krig, som varte fra 1700 til 1721 og omfattet en rekke stater i Nord-Europa. Sverige og Russland var parter i krigen i hele perioden, mens de andre statene deltok i ulike faser.
Danmark-Norge deltok først i 1700, da staten, sammen med alliansepartnerne Sachsen-Polen og Russland, erklærte krig mot Sverige.
Det var ingen kamphandlinger i Norge i 1700. I sør gikk en dansk hær inn i Holstein og angrep Sveriges allierte hertugdømmet Holstein-Gottorp og beleiret festningen Tönningen. Danmark-Norge ble imidlertid tvunget til å inngå en fredsavtale med Sverige (Traventhal-freden) og å forlate alliansen i august etter at en svensk hær på 10 000 soldater ledet av Karl 12. invaderte Sjælland og truet København.
De neste ni årene var Danmark-Norge nøytralt. I 1709 erklærte Danmark-Norge på ny krig mot Sverige, og tok igjen del i Den store nordiske krig. Den dansk-svenske krigen 1709–1720 kalles for elleveårskrigen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.