profesjonsutdanning

Mulighetene til å velge emner og sette sammen graden selv er mer begrenset innenfor profesjonsutdanninger enn på de andre bachelor- eller masterutdanninger. Siden adgangen til å utøve mange profesjonsyrker forutsetter at en har gjennomført en profesjonsutdanning, er de fleste av disse utdanningene relativt detaljert regulert blant annet gjennom nasjonale rammeplaner. Høsten 2017 startet arbeidet med utvikling av nye nasjonale retningslinjer for alle grunnutdanningene i helse- og sosialfag (RETOS). Retningslinjene som erstatter de nasjonale rammeplanene. De nasjonale retningslinjene skal definere sluttkompetansen for hver utdanning og utgjøre en minstestandard for kompetanse. Dette er i tråd med Bologna-prosessen i EU der det også i Norge er blitt utviklet kvalifikasjonsrammeverk for å beskrive læringsutbytte i alle høyere utdanninger. I rammeverket beskrives læringsutbytte i tre kategorier: kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter en detaljert forskrift.

I tillegg til reguleringer på nasjonalt nivå har EU utviklet direktiver for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. Målet er å fremme mobilitet i EØS-området. Ifølge de generelle direktivene skal en person som har rett til å praktisere et yrke i sitt hjemland også ha rett til å praktisere et tilsvarende yrke i et annet land. Det er også utviklet sektordirektiver for spesielle yrker som for eksempel lege, sykepleier, veterinær og arkitekt. Sektordirektivene er basert på en «minimumsharmonisering» av landenes utdanning og praksisopplæring. Selv om sektordirektivene er mindre detaljerte, legger de en del føringer på nasjonale rammeplaner og retningslinjer.

I tillegg til disse ulike formene for regulering av profesjonsutdanningene, foregår det også vurderinger og kontroll av om utdanningene holder en tilfredsstillende kvalitet og er i tråd med de nasjonale retningslinjene. NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – gjennomfører evalueringer, akkrediteringer og godkjenner kvalitetssikringssystemer, institusjoner og studietilbud i høyere utdanning.

Selv om profesjonsutdanningene er underlagt en rekke reguleringer som skal sikre at studentene har den nødvendige kompetansen for å utøve et yrke, reises det stadig spørsmål ved om utdanningene i tilstrekkelig grad kvalifiserer til profesjonell yrkesutøvelse. Enkelte har påstått at profesjonsutdanningen først og fremst er en formell sertifisering som gir adgang til et yrke, men som i liten grad er kvalifiserer til arbeidsoppgavene kandidatene skal utføre i arbeidslivet. De fleste er enige om at dette er en overdrivelse og at både utdanning og arbeidserfaring er viktig. Samtidig vet vi faktisk lite om hvilken betydning utdanningen har for utførelsen av det profesjonelle arbeidet. Det er sjelden mulig å sammenligne profesjonsutøvere med og uten profesjonsutdanning.

De korte profesjonsutdanningene er blitt akademisert i løpet av de siste tiårene: All høyere utdanning skal være forskningsbasert og lærerne forventes å forske. Selv om det i dag stilles økte kompetansekrav innenfor disse yrkene, kan det reises spørsmål om denne akademiseringen har gått ut over disse utdanningenes relevans. Mye av kunnskapen og ferdighetene en trenger i et yrke tilegnes utvilsomt i arbeidet etter endt utdanning. Forskning viser at uformell læring i arbeidslivet er av avgjørende betydning. Samtidig er det ofte en oversett form for læring. Nyutdannede profesjonsutøvere er blitt betegnet som noviser. Gjennom omfattende trening og arbeidserfaring kan de utvikle seg til eksperter som har tilegnet seg den nødvendige tause kunnskapen, praktiske kunnskapen, ferdighetskunnskapen som kreves.

• ekspertise
• vitenskap og forskning i Norge
• høyskole
• universitet

• Billett, Stephen; Harteis, Christian & Gruber, Hans (red.) (2014). International Handbook of Research in Professional and Practice-based Learning. Dordrecht: Springer.
• Mausethagen, Sølvi & Smeby, Jens-Christian (red.) (2017). Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse. Oslo: Universitetsforlaget.
• Smeby, Jens-Christian (2008). Profesjon og utdanning. I: Anders Molander & Lars Inge Terum (red.). Profesjonsstudier. (s. 87-102). Oslo: Universitetsforlaget.
• Smeby, Jens-Christian & Sutphen, Molly (2015). From vocational to Professional Education. Educating for social welfare. Milton Park: Routledge.