Bells apparatet hadde ingen elektrisk energikilde. Det bestod av en tynn jernplatemembran montert meget nær den ene polen (ved senere og moderne utførelse nær begge polene) av en liten elektromagnet som ble for-magnetisert av en kraftig permanent magnet og hadde en vikling med mange vindinger av tynn, isolert kobbertråd.
Ved omsetning av elektriske svingninger til lydsvingninger, som høretelefon, er det magnetfelt-svingningene fra den for-magnetiserte elektromagneten som setter jernmembranen i svingninger, som formidles videre til luften. Ved omsetning av lydsvingninger til elektriske svingninger, som mikrofon, setter lydsvingningene jernmembranen i likedanne svingninger, og disse membransvingningene får magnetfeltet gjennom spolens vikling til å variere i takt, hvorved det induseres tilsvarende svingninger i den elektriske strømmen gjennom viklingen.
På grunn av denne elektroakustiske omformerens lave virkningsgrad er rekkevidden av Bells telefon nokså begrenset, – det er bare talens egen energi (eller effekt) man kan regne med.
Kommentarer (7)
skrev Trond Ulseth
skrev Dag Ståle Karlsen
svarte Dag Ståle Karlsen
Denne feilen er ikke rettet SNL blir benyttet som referanse på annonser. Referansener lettest å les i NB's scan av engelsk utgave: https://bre.is/ehYrwmhkb
svarte Ola Nordal
Hei. Igjen takk for grundig lesing. Jeg har oppdatert noen av bildetekstene på grunnlag av boken Telefonen. Noe av problemet har har vært feil i registreringen fra Telemuseet på Digitaltmuseum – hvor vi har hentet bildene fra. Alt godt fra Ola i SNL-redaksjonen
skrev Dag Ståle Karlsen
skrev Dag Ståle Karlsen
skrev Ola Nordal
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.