Under krigen ble mer enn 800 menneskeliv reddet av Carl Fredriksens Transport. Det kostet mye mer enn penger. | Hilde Vesaas
Marte Michelet skaper unødvendig mystikk.
I Marte Michelets bok og i debattkrigen som har fulgt den, blir Carl Fredriksens Transport og særlig politi- og motstandsmannen Alf T. Pettersen kritisert for urettmessig heltedyrking. Dette er å stille tingene på hodet.
Alf var en opprører hele sitt liv, og sto politisk et godt stykke til venstre. Han ble lenge nettopp ikke tatt inn i varmen som en av krigens helter, først og fremst på grunn av sin rolle i Feldmann-saken. Dessuten har motstandsfolk som tilhørte venstresiden i norsk politikk, blitt holdt utenfor det gode selskap helt frem til i dag.
Tildelingen av æresbevisningen «The Righteous of the Nations» til etterkommerne etter aktører i gruppen kom i januar 2017, 75 år etter at hendelsene fant sted. Det som ble sagt da var: Endelig skulle disse bli hedret!
Misvisende om hemmelighold
Michelet skriver at det er overraskende at debatten er blitt så intens og så mye dreier seg om enkeltpersoners ettermæle. Slik hun selv slenger ut sine insinuasjoner mot nettopp enkeltpersoner, måtte hun se dette komme. Etter hvert er det stadig flere som påpeker at hun overdramatiserer for å få frem sine egne synspunkt, blant annet Bjarte Bruland – ekspert på holocaust i Norge – senest i Dag og Tid 23. november.
Michelet etterlyser at jeg skal komme på banen når det gjelder den såkalte x-mappen, om forhold rundt gruppens arbeid og økonomi. I kronikken i Aftenposten 22. november hevder hun at denne skal ha vært vanskelig tilgjengelig: «Vesaas er en av de få som har fått tilgang til denne mappen før meg.» Her skaper Michelet unødvendig mystikk.
Under arbeidet med min bok ble mappen hentet ut, uten noe om og men. Når jeg konfererer med Hjemmefrontmuseet og Frode Færøy 23. november i år, får jeg opplyst at de siste ti til femten årene har alle som har ønsket det fått se i denne mappen. Praksisen med uttak av personsensitivt materiale ble foretatt på 1970- og 1980-tallet, og siktemålet var faktisk at mer kildemateriale skulle gjøres tilgjengelig for allmennheten. Å fremstille dette som hemmeligholdte dokumenter er altså rett og slett misvisende.
Økonomien i Carl Fredriksens Transport
Michelet kritiserer meg også for ikke å ville diskutere økonomien i Carl Fredriksens Transport. Til dette er å si at i boken Carl Fredriksens Transport: Den ukjente historien om krigens største heltedåd går jeg ikke inn i alle detaljer rundt den organisatoriske og økonomiske delen av transportarbeidet.
Min bok forteller om det praktiske arbeidet til de som sto i førstelinjen: Å hente flyktningene på dekkstedene rundt om i Oslo og frakte dem til oppsamlingsstedet, skaffe biler, drivstoff og sjåfører. Om de forferdelige turene inn mot grensen, om den avgjørende kontakten med vakter og medhjelpere underveis. I tillegg ønsket jeg å berette om situasjonen for noen av de jødene som ble reddet over til Sverige av gruppen.
Kronikk av Mats Tangestuen: Satser Michelet på at leserne ikke går til kildene?
Til Michelets påstander om at de beriket seg: Operasjonen som reddet over 800 menneskeliv, hadde store kostnader på et helt annet plan enn de økonomiske. Rolf Syversen ble skutt på Trandum i 1944. Alf og Gerd Pettersen og Reidar Larsen var resten av sin levetid sterkt preget, med svekket fysisk og psykisk helse som resultat.
Ekteparet Pettersen hadde aldri god økonomi. Ikke før krigen, ikke under den og slett ikke etterpå. Da de kom tilbake til Oslo i 1945 var alt deres borte og leiligheten rasert av nazister. I over 20 år etter krigen bodde ekteparet i en trekkfull tjenestebolig uten eget bad eller toalett.
Michelet vrir på kildemateriale og fremsetter påstander på mangelfullt grunnlag. Resultatet blir en fremstilling om hendelser og forhold som er sterkt fortegnet.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
