Hopp til innhold

Totenkopf (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Totenkopf kan ha flere betydninger
Husarer fra Preussen i Husaren-Regiment Nr.5 (von Ruesch) i svart ungarsk rytteruniform 1744 med dødningehode på lua (schackellue eller Flügelmütze). De prøyssiske «dødningehusarenes» makabre merke har siden blitt kopiert, særlig av tyske militære enheter som har villet vise sin dødsforakt og inngi frykt hos fienden.

Totenkopf eller Totenschädel (i flertall Totenköpfe og Totenschädel) er det tyske ordet for «dødningehode».[1] Betegnelsen blir blant annet brukt om militære symboler som forestiller et frakturert kranium med korslagte knokler bak. Det skiller seg fra hodeskalle med korslagte knokler slik det ofte brukes som faresymbol, og på piratflagg, ved at knoklene er korslagt bak kraniet.

Symbolet assosieres i dag særlig med det nasjonalsosialistiske Tyskland, der det ble brukt som luemerke av nazistenes eliteorganisasjon SS. De fleste land som tidligere har hatt liknende merker for militære enheter, har etter andre verdenskrig derfor stort sett fjernet det som emblem på sine uniformer.

August von Mackensen (1849–1945), feltmarskalk i Det tyske keiserriket i paradeuniform som «Totenkopf-husar» i Braunschweigisches Husaren-Regiment Nr. 17. Kalpak (pelslue) med Totenkopf-symbol og dolman (snorbesatt jakke) og pelisse (skulderjakke) i svart og hvitt. Håndkolorert foto fra før 1915.
Også andre enn tyskerne har brukt hodeskallen som militært symbol, for eksempel de gule husarene i det svenske Kronprinsens husarregemente, her i en uniform fra 1761.

Opprinnelse

[rediger | rediger kilde]

Symbolet som militært tegn ble først tatt i bruk av kavaleriet i den prøyssiske hæren under Fredrik den store. I 1741 ble Husaren-Regiment Nr. 5, også kalt von Ruesch, dannet, og dette var husar-regiment ledet av oberst Ruesch. Disse husarene bar karakteristiske svarte uniformer med Totenkopf-symboler foran på luene. Luene var for øvrig ikke pelsluer som ellers var vanlig for tradisjonelle ungarske husar-uniformer, men spesielle filtluer, på tysk kalt Flügelmütze eller Schackelhaube, høye, sylindriske luer som var forsynt med en flagrende snipp, som vanligvis ble viklet omkring pullen, men hang løst under parader og i kamp. «Von Reusch»-husarene bar hodeskalle-merket i felt under den østerrikske arvefølgekrigen og syvårskrigen. De prøyssiske «dødningehusarenes» makabre merke har siden ofte blitt kopiert, blant annet av militæravdelinger som har villet vise sin dødsforakt.

I 1808, da regimentet ble omdannet til Leib-Husaren Regiments Nr.1 og Nr.2, forble Totenkopf en del av uniformen. Under Napoleonskrigene, da Frederick Wilhelm, Hertug av Braunschweig-Wolfenbüttel, ble drept i kamp, skiftet hans styrker sin uniformsfarve til sort med en Totenkopfsjakoene sine for å vise sorg over sin døde leder. (Andre kilder hevder at «De svarte braunschweigere» ble slik utrustet da Frederick Wilhelm døde som et tegn på hevn over Frankrike[2]

1900-tallet

[rediger | rediger kilde]

Dødningehodet ble brukt innen hærstyrkene fra Preussen og Braunschweig under første verdenskrig og blant noen av stormtroppene som ble satt inn i de siste tyske offensivene på vestfronten i 1918 .[3]

Symbolet ble brukt i Tyskland i mellomkrigstiden, først og fremst av Frikorpsene i Weimarrepublikken. I 1933 ble det tatt i bruk av regimentsstaber og 1., 5. og 11. skvadron i Reichswehrs 5. kavaleriregiment for å vise kontinuitet tilbake til Den keiserlige tyske hær.

Bruk i det nasjonalsosialistiske Tyskland
[rediger | rediger kilde]
I nazi-Tyskland ble Totenkopf-symbolet respektinngytende luemerke for den ideologiske eliten i Schutzstaffel (SS) og siden soldatene i Waffen-SS. Bildet viser Alfred Rodenbücher som SS-Gruppenführer i SS' svarte uniform som fra 1932 skilte «partiaristokratiet» fra «brunskjortene» i SA. Farger og design er delvis inspirert av hodeskallehusarenes overdådige uniformer.

Dødningehodet ble også brukt som enhetstegn for panserstyrkene til den tyske hær under det tredje riket og også av Luftwaffes panserstyrker, inkludert eliteenhetene Fallschirm-Panzerdivision HG.[4]

Både 3. SS-divisjon Totenkopf i Waffen-SS og Luftwaffes 54. Kampfgeschwader ble gitt navnet «Totenkopf» og brukte en variant som var praktisk talt lik det dødningehodet som ble anvendt av SS-enhetene på samme tid.

I det tyske nazistpartiet NSDAPs tidlige dager var det den første lederen av SS, Julius Schreck, som innførte Totenkopf som enhetsmerke på Leibstandarte Adolf Hitler, Hitlers personlige vaktstyrke. Denne enheten ble senere til SS som fortsatte å bruke symbolet under hele sin eksistens. SS-Totenkopf-Verbände («dødninghodeavdelinger») var enheter i Schutzstaffel (SS) som sto for vaktholdet i nazistenes konsentrasjonsleire. De første styrkene i Waffen-SS, Totenkopf Division, ble hentet fra Totenkopfverbände. De karakteristiske elegante, svarte SS-uniformene, som ble designet av kunstneren Karl Diebitsch i 1932 og masseprodusert av firmaet Hugo Boss[5] for å skille «partiaristokratiet» i SS fra «brunskjortene» i SA, kan nettopp ha blitt inspirert av hodeskallehusarenes lissebesatte jakker i svart og hvitt.[6]

I likhet med hanemarsj, hakekors og en rekke andre symboler, hentet SS dødningehodet fra en historisk tradisjon. De brukte symbolene til sine egne formål, hvilket har ført til at mange av dem har fått et negativt stigma og gjort dem ubrukelige i Vesten etter andre verdenskrig.[7]

Imidlertid fravek SS' utgave av dødningehodet fra det opprinnelige prøyssiske Totenkopf. Den gamle varianten var mer arkaisk og stilisert i sin utforming mens SS-varianten var mer naturtro. Dessuten ble den prøyssiske utgaven fremstilt både i venstre og høyre profil, men vanligst en face. SS-varianten hadde derimot alltid form av en halvprofil, vendt mot betrakterens venstre side.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ [1][død lenke]
  2. ^ [2] Arkivert 27. september 2007 hos Wayback Machine.
  3. ^ First World War – Willmott, H. P.; Dorling Kindersley, 2003, side 252
  4. ^ Angolia, John R., and Adolf Schlicht, Uniforms and Traditions of the Luftwaffe Volume 2, R. James Bender Publishing, San Jose CA, 1997 ISBN 0-912138-71-8
  5. ^ War History Online 2018: Was Hugo Boss Hitler’s Tailor?
  6. ^ Hugo Boss' Secret Nazi History - Fashion At War - M2M Exclusive Documentary
  7. ^ Deutsche Welle: Germany's confusing rules on swastikas and Nazi symbols

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata