Under julerengjøringen tar man gjerne deler av huset som ikke blir tatt i en vanlig ukesrengjøring, som for eksempel inni kjøkkenskapene, bak kjøleskapet eller innerst i komfyren.
Julevask eller julerengjøring er en grundigere rengjøring som en del av juleforberedelsene, eller julestria.
Når julen ringes inn, skal hus og innbo etter tradisjonen være skinnende rent. Slik er det for mange også i dag. Går en tilbake i historien, var julevasken mer omfattende enn noen annen vask i løpet av året. Vasken kunne ta mange dager, og startet tidlig julaften og varte helt frem til den ble avsluttet med julebad. Både tak, vegger og innbo ble vasket.
Vaskingen var en viktig del av de førindustrielle juleforberedelsene fordi vasken ikke bare skapte stemning av høytid, slik som i dag, men også fordi det ble sett som en måte å beskytte folk og hus mot onde krefter på. Vasking og vann som religiøs renselse er kjent i mange nyere religioner, men forbindes ikke lenger med julevask. Den norske samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817-1875) skrev at dagen før de store høytidene, spesielt jul, var som lørdagen for helgen. I husmorperioden i norsk historie ble det lagt mer vekt på daglig og ukentlig rengjøring, og mindre på rengjøring som en årlig onn. Tidligere ble det også lagt mer vekt på rene gulv, enn på rengjøring av vegger, og de mange nye innredningstekstilene og eiendelene bidro til å endre innholdet i arbeidet også med julevasken.
Vi vet ikke sikkert hva folk legger i å vaske grundig. Det som er grundig for én person kan være en helt alminnelig, ukentlig rutine for en annen. Forbruksforskningsinstituttet SIFO gjennomførte en spørreundersøkelse om julevask til et representativt utvalg av befolkningen julen 2018. Nesten halvparten (44 prosent) av befolkningen svarte at de vasker grundig før jul og litt over en tredjedel (36 prosent) skiftet til julegardiner. Nesten 30 prosent svarte at de ruller eller stryker duker, servietter eller gardiner til jul, mens 3 prosent svarte at de stiver tekstiler.
Halvparten av kvinnene sier at de vasker grundig før jul, mens omtrent 40 prosent av mennene sier det samme. Det er flest i den yngste aldersgruppen (18-34 år) som sier at de vasker grundig til jul (54 prosent). Ulike aldersgrupper er opptatt av forskjellige sider ved juleforberedelsene. Den eldste aldersgruppen var mer opptatt av egne gardiner til jul enn de andre, mens de yngste hadde sterkere tradisjoner for julesengetøy.
På spørsmål om hva som er viktig i julen skårer stemning og pynt like høyt som mat og måltid, og høyere enn gaver og julebudskap. Hvordan stemning og pynt oppnås vet vi mindre om, men de medfører høyst trolig økt husarbeid, i form av blant annet vasking, pussing og skifting av tekstiler og det å finne frem og montere pynt.
Samfunnsforskeren Eilert Sundt delte arbeidet med renhold opp i det daglige, det ukentlige og det årlige arbeidet. Å vaske rundt var en del av det årlige arbeidet, og ble gjort før de store årshøytidene jul, midtsommer, og eventuelt også pinse og påske. Arbeidet startet med taket, som kunne børstes eller skrapes, deretter fulgte veggene. Rengjøring av tak og vegger ble ofte gjort av menn, eller kvinner og menn sammen. Mennene skurte med sand, vann og en visk – en form for skurekost laget av halm eller mose. Kvinnene bar vann og tørket etter. Dette arbeidet kunne foregå om natten.
Hvorvidt gulvet ble vasket, har sammenheng med hva det var laget av, og også hva som fantes under. Man kunne skrape gulvet og møkka kunne spas ut. Vannet fra veggvasken kunne ledes bort, tørkes opp, eller renne ned under huset. Gulvet ble så pyntet med rent strø for eksempel av granbar. Med tregulv og kjellere fikk vi også gulvvask og gulvtepper og nye oppgaver i husarbeidet, slik som skuring med sand eller einer og vann, senere såpe. Etter rengjøring ble gulvene strødd med halm, granbar, sand eller bark.
′Vaske rundt′ omfattet også å vaske alt innbo. Ovner, metall, møbler og gjenstander ble blankskurt, ofte med sand eller aske. Etter at alt var rengjort, ble det pyntet. Senger fikk ny halm, og om det fantes, også laken. Vegger ble også pyntet, noe som også ble kalt å vaske etter. Kroting er en teknikk der det tegnes eller males mønster på veggene med kritt, lys leire eller skjellsand oppløst i vann. Tjelding er å dekke vegger med tekstiler. Begge er svært gamle måter å pynte stua til jul og andre store fester.
Gardiner kunne henges opp, ikke bare for å pynte, men også for å beskytte mot innsyn. Det var en forestilling at ville dyr ikke måtte kunne se inn julenatten. Julevasken omfattet også fjøs og gårdsplass som ble feid, også dette var en måte å beskytte mot Åsgårdsreia og andre farlige krefter.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.