Wikipedia:Sletting/Beholdt/desember 2018

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Får null treff på navnet når jeg søker i Retriever og i avisene som er skannet av Nasjonalbiblioteket. Det kan være at han har skrevet under et annet navn. Boka om Skjetten Sportsklubb finnes og avtalen om telefonkatalogen har eksistert [[1]]. Denne avtalen er ikke nok til egen biografi. Har ikke tilgang til boka og får ikke sjekket hva personen i klubben het. Forøvrig viser artikkelen frem en ordinær journalistkarrière som senere gjorde noe annet. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2018 kl. 00:56 (CET)

•  Behold Har lest boken om Skjettens katalogeventyr. Ingen tvil om at dette var en stor begivenhet i norsk foreningsliv hvor hundretusener gjennom mange deltok og tjente store penger til klubbene sine. Boken levner heller ingen tvil om at det var Eliassen som skaffet kontrakten og at han som daglig leder var hovedansvarlig for eventyret. (Han het tidligere bare Harald Eliassen) Justitiarius (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 14:28 (CET)

•  Behold Hovedsakelig pga katalogeventyret, men også fordi personen har vært redaktør. — Jeblad 4. des. 2018 kl. 16:34 (CET)

•  Behold Synes denne er noe marginal. Katalogdistribusjon er jo litt interessant i den grad det har fått bred offentlig omtale, men det handler vel mest om idrettslaget og ikke han personlig? Ett år som redaktør i en lokalavis er også noe marginalt, selv om det vel er formelt innenfor etter gjeldende regler. Marginal behold på grunn av redaktørjobben. Vennlig hilsen Erik d.y. 4. des. 2018 kl. 19:52 (CET)
•  Kommentar - Det som har fått omtale her er Skjetten Sportsklubb og omtale av avtalen om katalogdistribusjonen og de økonomiske konsekvensene av den[[2]] hører hjemme i artikkelen om klubben.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2018 kl. 21:09 (CET)

•  Behold Redaktøren i Handelens Pressetjeneste hadde i sin tid en forholdsvis viktig pos*isjon i deler av det politiske arbeid. Personen var bl. a. en viktig lobbyist og premissleverandør for Astrid Gjertsens arbeid for endring av lukkeloven og spesielt for avvikling av lørdagsstengningen på Vinmonopolet --1019sokak (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 21:36 (CET)

•  Behold Personen er en legende i finansiering av norsk idrett på klubbnivå, ingen andre har oppnådd slike resultater --Idrettsarbeider (diskusjon) 5. des. 2018 kl. 23:00 (CET)

•  Behold Ikke noe å tilføye. Mvh Noorse 5. des. 2018 kl. 23:02 (CET)
•  Behold Jeg hellet i utgangspunktet til "Slett", men endret standpunkt etter å ha søkt ham opp i Retrievers nyhetsarkiv. Deretter gikk jeg inn og bearbeidet artikkelen noe, for å avspeile bedre det avisartiklene midt på 1990-tallet tydet på: han var tydeligvis en "big thing" for noen tiår siden (og sikkert fremdeles blant de innvidde) - utfasingen av telefonkatalogene har muligens ført til at han også gikk i glemmeboken for oss som aldri leste fotballspaltene? Annelingua (diskusjon) 6. des. 2018 kl. 02:43 (CET)

Beholdt, klar konsensus for dette. Mvh. Kjetil_r 6. des. 2018 kl. 11:08 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevant? – Danmichaelo (δ) 26. nov. 2018 kl. 05:29 (CET)

•  Behold Tja, jeg synes denne skiller seg litt ut fra mengden. Hvis flere av opplysningene kan belegges med referanser, som plasseringer i konkurranser etc., så synes jeg denne kan beholdes. Hebue (diskusjon) 26. nov. 2018 kl. 12:28 (CET)
•  Kommentar - Bandet har ikke vunnet konkurranser. Jeg har søkt noen ganger i norske aviser på web og papir i Retriever Norge og elektroniske artikler ligger stort sett bak betalmur. Mange lenker nedenfor ligger derfor til papiraviser og lenkene virker hvis du har tilgang til Retriever eller til avisabonnementet til norske bibliotek i Bokhylla hos Nasjonalbiblioteket.

- Den som har vunnet konkurranse er bandets stifter «Morgan Vøien». Søk på hans navn gir 139 treff i norske aviser på web og papir (dvs inklusive dubletter). Søk på alternativt bandnavn "Partial Morgan Band" gir null treff og søk på "dElvis Morgan Band" gir 45 treff. I all hovedsak er treffene i lokale aviser. I riksdekkende medier finner jeg 1 dublett (web og papir) i Aftenposten og en til i Aftenposten, samt en i Aftenpostens A-magasinet (hos Bokhylla [[3]]). Artikkelen i A-magasinet står på sidene 26-36 og nederst til høyre på siste side i artikkelen står: «Andre norske Elvis-imitatorer som delvis lever av å kopiere kongen, er Morgan Vøien, Kristian Lysebråte, Heiki Losoa og Steinar Elvis Lyshaug. » Det er norske Tony Nilsson fra Elverum som får omtale sammen med en hel del utenlandske Elvis-imitatorer. Treffene i Aftenposten viser ikke frem relevans. I tillegg kommer ett annet treff i en riksdekkende avis, Dagbladet, sitert nedenfor.

- Morgan Vøien er w:en:Elvis tribute artist (ETA) eller Elvis-imitator. Jeg har forsøkt å finne konkurransen det vises til nedenfor på engelsk WP, men den hadde ikke egen artikkel. NM i Elvis-karaoke på Danskebåten er vel også av tvilsom relevans for egen artikkel.

- «... sier Andrè Larssen. For to år siden vant han NM i Elvis-karaoke på danskebåten. » ... «Johnny Engebretsen og Morgan Vøien delte 2. plassen i Elvis-NM» «Her vinner Sivs infosjef Elvis-NM på Kiel-ferja - Du vet, vi i Frp elsker fest og rock & roll, sier kommunikasjonssjef Andrè Larssen.» 16. SEPTEMBER 2014 Dagbladet, artikkel av Gunnar Ringheim (lenke som antagelig virker)

- «Det er atter klart for brummende BMW-motorer og lukten av svidd gummi i buaværet. Midt i røyken står treffgeneral Morgan Vøien. 1. Andre til fjerde juni arrangeres BMW-treff i Bud for niende gang.» .. «3. Hvor mange er påmeldt i år? - På Facebook er det rundt 1200 som har sagt fra at de skal. Til sammen et par tusen har meldt interesse.» .. «Se for deg 650 BMW-er på rad og rekke... Fire mil med BMW-er var vi i kortesjen i fjor. » ... «10. Når du ikke jobber på GS gjør du suksess med dElvis Morgan band, som framfører Elvis-låter. » ... «Navn: Morgan Vøien (43) Stilling: Jobber med innkjøp og produkt på GS bildeler i Bud. Aktuell: Treffgeneral på BMW-treff i regi av GS bildeler. Bor: Fra Nannestad Har bodd i Fræna i 20 år, bor i Bud». «BLÅRØYK I BUD Romsdals Budstikke 02.06.2017 side 16-17. Forfatter: RIGMOR SJAASTAD HAGEN [[4]]

- «MOLDE: Den 12. august arrangeres en tribute til den legendariske superstjernen som døde i 16. august 1977 - «40 år med minner», på Chat Noir i Oslo. På programmet står Frode Johansen, som tolker Elvis på norsk, og dElvis Morgan Band. Bandet fra Bud startet opp i 2014, og har Morgan Vøien, nylig kåret til Europas tredje beste Elvis, som frontfigur. - Det blir 25-30 låter totalt fra oss, trolig vår lengste konsert noensinne, sier Morgan Vøien. » «dElvis Morgan band til Chat Noir» Romsdals Budstikke 24.01.2017 side 17. Forfatter: VERA HENRIKSEN

- «Nylig tok Morgan Vøien fra Nannestad en tredjeplass i en Elvis Tribute Artist-konkurranse i England. Vøien, som nå er bosatt på Bud utenfor Molde, forteller at resultatet ble bedre enn forventet. - Jeg begynte ikke å synge noe særlig før i 2012, og i 2013 prøvde jeg meg med Elvis Tribute for første gang.» ... «Jeg sendte inn en video til Elvis-klubben Flaming Star, og ble valgt ut til å synge med bandet på Cosmopolitan i Oslo. Dette er utrolig stort. Det blir ikke noe større enn det, sier Vøien. Morgan Elvis Vøien opptrer også med bandet dElvis Morgan Band, et eget band med både blåserrekke og kor» «Elvis fra Nannestad på bronseplass i Elvis-konkurranse» Eidsvoll Ullensaker Blad 23. jan. 2017 05:52 Forfatter: Magnar Haraldsen Lenke som trolig virker

- «Det var først i september 2012, etter 22 års samliv og tre barn, at Morgan Vøien fra Bud kom ut av skapet som Elvis. Det taklet kona ved å bli kordame i bandet, dElvis Morgan Band. » ... «For fem år siden begynte Morgan Vøien fra Bud å synge. Søndag ble han kåret til Europas beste Elvis Tribute Artist.» «det europeiske Elvismesterskapet i Birmingham» «Nå er Morgan fra Bud Europas beste Elvis• Vant The European Elvis Championship i Birmingham:» Romsdals Budstikke 9. jan 2018 side 16-17. Forfatter: VERA HENRIKSEN [[5]]

- «Storsatsingen til den norske Elvis-fanklubben Flaming Star, «Always Elvis», med James Burton, vokalgruppa The Imperials, Molde janitsjar og dElvis Morgan band hadde premiere i Oslo konserthus fredag 26. oktober. Etter en tur innom Rjukan står Ålesund kirke og Molde domkirke for tur denne helga.» «The Imperials og gitarist James Burton har konserter i Ålesund og Molde med Molde janitsjar og dElvis Morgan Band – Vi kommer til Norge for å røre folks hjerter» Sunnmørsposten 02 NOVEMBER 2018 15:34 Skrevet av Vera Henriksen, Romsdals Budstikke lenke som muligens virker

- Anmeldelse av konsert ALWAYS ELVIS Med: Terry Blackwood & The Imperials, James Burton, Morgan Vøien, dElvis Morgan Band, Molde Janitsjar, Trond Granlund ... 26. oktober, Oslo konserthus Antall publikum: 1000 . Sitert fra artikkelen «FRA GRACELAND TIL BUD» Romsdals Budstikke 29. okt 2018 side 20-21 artikkel av Tor Hammerø. [[6]], se w:en:Terry Blackwood og w:en:The Imperials.

- «Gitarlegende James Burton (79!), solist Morgan Vøien og dirigent Leiv Skeidsvoll.» «Det kom som en stor overraskelse på nesten alle i utsolgte Molde domkirke, 700 i tallet, da turnéleder Steffi Besenrieder kom opp på scena mot slutten av den nesten to timer lange «Always Elvis»-konserten med en sort mappe i hånda. - Jeg kan fortelle deg at borgermesteren i Tupelo, Jason Shelton, har utnevnt deg til æresborger.», «Fikk tidenes overraskelse på utsolgt Elvis-konsert i Molde domkirke» Romsdals Budstikke 5. nov 2018 side 16-17, Forfatter: VERA HENRIKSEN [[7]]

Sammendrag. Jeg tror ikke bandet er notabelt. Jeg er mye i tvil om bandets solist er notabel. Konkurransene har ikke egen artikkel. Han har imidlertid sammen med bandet og en annen solist opptrådt på Chat Noir og i Oslo Konserthus (dog ikke alene og han og bandet var ikke hovedattraksjonen, men en stor del av konserten). Konsertene har hatt veldig gode besøkstall, dvs fulle hus 1000-700 publikummere. Vi har etablert som inklusjonskriterium å ha debutert i Aulaen (og Oslo konserthus er sammenlignbart), men da som solisten, hovedattraksjonen, og her var nok James Burton, w:en:Terry Blackwood og w:en:The Imperials noe viktigere. Jeg kan ikke se at Wikipedia på norsk er særlig gode på Elvis, eller Elvis-fan-ting, se Kategori:Elvis-imitatorer og "omkringliggende" kategorier. Hvis Morgan Vøien er notabel så bør vel denne enten flyttes dit eller omdirigeres dit. Sitatene ovenfor kan danne grunnlag for en artikkel om ham for den som har lyst. Såvidt jeg kan se må det være konserten i Oslo Konserthus som kan tippe i favør av artikkel om Morgan Vøien og bandet hans. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. nov. 2018 kl. 22:26 (CET)

Og er det teknisk mulig å få bandnavnet skrevet riktig, dElvis Morgan Band? ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. nov. 2018 kl. 22:31 (CET)

Beholdt. Hilsen Kjetil_r 9. des. 2018 kl. 17:28 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Norsk journalist med ordinær yrkeskarriere. Har bidratt med en uspesifisert del til et lærebokverk. Saken er helt referanseløs. Asav (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 00:03 (CET)

•  Slett Det fremkommer ikke noe som tilsier relevans. «Programskaper» antar jeg betyr at en av flere medarbeidere i en redaksjon som lager disse programmene. Dersom det tilføyes andre opplysninger/klargjøringer med kilder, er jeg åpen for å skifte mening, men denne biografien er godt under lista ser det ut til. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. nov. 2018 kl. 00:42 (CET)
•  Behold – Han var markant stemme i NRK i flere år, ikke bare en anonym, nøytral eller upersonlig journalist. Relativt mange lyttere/nettbrukere vil ha et forhold til navnet, og en viss andel er kanskje vitebegjærlige og trenger rask tilgang til pålitelige stikkord om denne lille medieprofilen. Derfor mener jeg navnet bør beholdes. Selv om hvert tegn og hver artikkel her krever en litt ekstra strøm til serverparken, mener jeg vi generelt bør være liberale når det gjelder notabilitet. Jeg synes vi skal være rause med godkjennelse av tilsynelatende nokså ubetydelige aktører og fenomener som opptrer i offentligheten. Wikipedia har den fordelen at ting publiseres straks, har plass til mye tekst og til smått og stort, ikke minst innen medier og samtidskultur. Ofte er Wikipedia det eneste seriøse nettstedet som samler sammen og presenterer korrekt informasjon om slike småting - som altså kan være viktige nok for enkeltlesere. Sjøl elsker jeg bredden og dybden i tilfanget her og opplever at småopplysninger kan være viktige brikker i et totalbildet. Men selvsagt bør artikkelen ha referanser. Mangelen skyldes nok min egen korttenkthet for noen år siden (jeg retter ikke systematisk opp de gamle artiklene mine). Dessuten bør graden av viktighet komme klart fram i artikkelen, for eksempel i klartekst eller gjennom lengden på omtale/beskrivelse. Wolfmann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 00:49 (CET)

•  Slett Helt kildeløs siden 2011 (kildeløse biografier burde hurtigslettes - etter min mening). Dessuten synes jeg ikke artikkelen stadfester noe ekstraordinært ved personen - utover det forslitte begrepet "mann med jobb", dessverre. Slik artikkelen står nå støtter jeg sletteforslaget. --- Aldebaran (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 01:10 (CET)
• {{sb}} Jeg har nå kildebelagt opplysningene i artikkelen. I tider med sterk mediekritikk og beskyldninger om falske og personlig fargede nyheter, er det blitt ekstra viktig å kunne sjekke bakgrunnen til journalister og andre som bidrar med ulike typer ytringer i offentligheten. Jeg elsker Wikipedia nettopp fordi en der, på en enkel måte og samla, kan finne bakgrunnstoff og forholdsvis nøktern informasjon også om det og dem som ikke er verdensberømte. Vårt felles «uforpliktende ansvarsområde» er norske forhold. Ideelt sett mener jeg Wikipedia skal kunne gi svar på «alt» bare dette er formulert klart og etterrettelig. Og jeg grøsser ved tanken p�� automatisk hurtigsletting av kildeløse Wikipedia-artikler. Jeg begynte som entusiastisk bidragsyter for 13 år siden og utelot den gang kilder i alt jeg skreiv. Naivt nok. Men jeg lærte og erfarte og innså den store svakheten i manglende referanser. De siste åra har jeg heldigvis begynt å kildebelegge så godt jeg kan alt nytt jeg skriver. Jeg synes merking av kildeløse artikler med tydelig tag øverst er et mye bedre alternativ enn sletting av enorme deler av innholdet i norsk Wikipedia. På denne måten blir leseren advart, får påminnelse om kildekritikk og blir samtidig oppmuntra til å bidra sjøl. Dugnaden fortsetter i beste folkeopplysningsånd! Ja, jeg takker alle for innsatsen! Er også takknemlig for årvåkne kolleger og strenge kvalitetskrav, raus velvilje og smarte mellomløsninger. :-) Wolfmann (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 09:43 (CET)
•  Kommentar Dette er en artikkel om en forskningskjournalist og han har virkelig fortjent bedre enn dette. Vi skal ikke bruke Linkedin som referanse. De øvrige referansene holder heller ikke til egen artikkel. [[8]] viser at han er journalist, men heller ikke mer. Det er en god kilde men ikke grunnlag for egen artikkel. De to resterende artiklene er søk hos en bokhandel og et bibliotek og er ikke akseptable referanser. Denne må utbedres vesentlig herunder tilføres helt andre referanser for i det hele tatt å være beholdbar. Jeg vet at det ble akseptert kildeløse artikler og artikler med uholdbare referanser i Wikipedias barndom og ungdom, men det må ta slutt. Veien mot et pålitelig leksikon og et leksikon med pålitelige referanser er imidlertid lang. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. nov. 2018 kl. 10:20 (CET)
•  Behold Helt kurant artikkel, ingen blomstrende ord og overstrømmende CV-formuleringer. Husker fortsatt vedkommende fra tiden i P2. Sam Vimes (diskusjon) 19. nov. 2018 kl. 07:59 (CET)
•  Kommentar Journalister er vanligvis ikke relevante uten noe vesentlig i tillegg. Vanligvis er programledere i riksdekkende sendinger (NRK, TV2 osv) relevante, dvs det er profilerte i kraft av å fronte programmet - kan ikke se at det er tilfelle her. Vennlig hilsen Erik d.y. 30. nov. 2018 kl. 16:11 (CET)

Beholdt, ingen konsensus for sletting. Hilsen Kjetil_r 9. des. 2018 kl. 17:20 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Oversettere er som hovedregel ikke notable nok til egen biografi. Artikkelen ser ut til å stemme, redaktør av én antologi, skrevet ett kapittel i en annen antologi og forøvrig oversatt noen få bøker. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. okt. 2018 kl. 11:10 (CET)

•  Behold Kristian Breidfjord er en person som er ledende på sitt felt, det må antas at det er av interesse for brukere av Wikipedia å kunne slå ham opp. De islandske dikterne han har gjendiktet for norske lesere, anses som sentrale i ikke bare nordisk, men også europeisk samtidsdiktning, Breidfjord er redaktør av fire antologier, og har skrevet forord til dem alle, og dessuten etterord til tre av dem. Hans gjendiktninger er også omtalt i Store norske leksikon, hvor man finner en bibliografisk redegjørelse for hans virksomhet. Det hører med til saken at gjendiktning oppfattes som en egen kunstgren. Han har oversatt "vanlige bøker," som jeg ikke synes det er nødvendig å ta med her, men som brukere finner i artikkelens kilde (Oversetterforeningens side om ham). Litteraturvenn (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 17:02 (CET)

Det fremgår ikke av norske aviser at han er ledende på sitt felt. Det var svært lite å finne av artikler som nevnte ham i norske aviser i Retriever Norge. Det var heller ikke publisert noen fagfellevurderte artikler som lå i oria.no. Produksjonen av oversettelser er ifølge Oversetterforeningen liten [[9]] og han er registrert som redaktør for én bok hos oversetterforeningen. Det finnes ingen artikkel om ham hos snl.no [[10]] og han er oppført som oversetter i tre artikler der uten at de har omtaler av ham eller kommenterer oversettelsene hans. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. okt. 2018 kl. 17:22 (CET)

•  Behold Breidfjord redigerte diktutvalgene fra 2007, 2008 og 2009. Det står på tittelbladene i bøkene: Utvalg og gjendiktning ved Kristian Breidfjord. Sammenlagt utgjør hans gjendiktninger i bokform av islandske dikt nærmere 800 sider. Det er ingen liten produksjon. Ingen annen nordmann har levert så mye på dette området. Hans gjendiktninger har fått gode kritikker. Han er en anerkjent, offentlig person som det er ønskelig å få informasjon om på Wkipedia. Litteraturvenn (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 18:04 (CET)

Denne siste påstanden er nok ganske tvilsom. Rent volummessig kan han vel neppe konkurrere med Ivar Orgland, skulle jeg tro. Uansett er artikkelen ikke akseptabel i sin nåværende, CV-pregede form uten komplette setninger. I tillegg er den altfor vag («Innledet sin karriere med kulturjournalistikk i Aftenposten.) og helt referanseløs. Dersom den ikke utbedres betydelig, bør den slettes. Asav (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 18:31 (CET)

•  Behold Ivar Orgland er ikke en nålevende person. Breidfjord har gjort annet i sitt liv enn gjendiktning, men jeg synes ikke det vedkommer saken i en kort oppsummering om den delen av hans virksomhet som er av interesse for et oppslagsverk, og som er omtalt allerede i Store norske leksikon. Litteraturvenn (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 19:35 (CET)
• Nøytral I nåværende stand er artikkelen under minstemålet, uansett hvor dyktig oversetter/gjendikter og formidler han er. Bred omtale i uavhengige kilder av gjendiktingsarbeidet etc er i det minste nødvendig og artikkelen bør omtale konkret evt annen produksjon. Vennlig hilsen Erik d.y. 31. okt. 2018 kl. 20:00 (CET)
•  Kommentar - søk på navnet i artikler i norske aviser på web og papir i Retriever Norge til tilsammen 25 treff. Av dette er 1 et leserinnlehgg i Klassekampen 3 kronikker i Aftenposten fra 90-tallet og 8 gjelder en ingeniør/senioringeniør med samme navn. Resterende 13 treff kommer fordi han nevnes som oversetter av en bok. Ingen av disse er omtaler av oversetteren. Det går rett og slett ikke an å skrive noen biografi på grunnlag av disse avisartiklene og dette er svært langt fra bred omtale i nøytrale og uavhengige medier. Han er rett og slett ikke særlig kjent og har ikke fått omtale. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 31. okt. 2018 kl. 20:59 (CET)
•  BeholdDette er en gjendikter som har utgitt seks bøker på sitt felt. Det rettferdiggjør en artikkel i Wikipedia. At han ikke er kjent i alle kretser og til stadighet offentlig omtalt henger sammen med at fagområdet hans er lite. Det kan ikke overraske noen. En biografi om denne gjendikteren er ikke planlagt, men en liten artikkel i Wikipedia lar seg utmerket forsvare. Han er for øvrig representert med gjendiktninger i diverse tematiske diktantologier, og i lærebøker. Han har et navn som fra tid til annen dukker opp i offentligheten, fortrinnsvis i forbindelse med gjendiktning fra islandsk, og da er det av interesse å kunne slå ham opp, ikke minst for veivisning i islandsk lyrikk - som på grunn av språkbarrierer er mer isolert enn den behøver være.

Litteraturvenn (diskusjon) 31. okt. 2018 kl. 21:34 (CET)

{{beholdt}}. Hilsen Kjetil_r 9. des. 2018 kl. 17:32 (CET)

Oppført på nytt på slettesiden av noen som skriver fra en ip-adresse [[11]]. Noen fra en annen ip-adresse hadde lagt til en mindre høflig kommentar øverst i slettediskusjone. [[[[12]]]]. Kommentaren er fjernet på grunn av manglende høflig omgangstone. Denne kan vel avsluttes på nytt av en administrator. Det er vel ingen grunn til at diskusjonen skal gå runde nummer to. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. nov. 2019 kl. 20:14 (CET)

---

Svært mangelfull artikkel: Uten kilder og uten opplysninger som viser frem relevans. Ble beholdt etter slettediskusjon i 2018, det var mye tung argumentasjon i forrige slettediskusjon men ikke noe av dette er gjenspeilet i artikkelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 25. sep. 2021 kl. 20:59 (CEST)

•  Behold - og etter min mening en nokså unødvendig omkamp. Kimsaka (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 12:03 (CEST)
  • Tvertimot mener jeg. Den eneste som har stemt behold er artikkeloppretter selv, forøvrig var både Dyveldi og undertegnede kritiske. Det står absolutt null i artikkelen som dokumenterer og konkretiserer, alt er vagt og knapt nok tidfestet, ingenting er konkretisert. Dette er Wikipedia på sitt dvaskeste og den gamle slettediskusjonen er lite konstruktiv av typen "skal absolutt beholde, men skal for all del ikke utbedre artikkelen" (til tross for at man faktisk sitter på info). Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2021 kl. 13:01 (CEST)

Ta et skritt tilbake, og studer vår behandling av denne artikkelen og denne bidragsyteren. Les logger! Prøv å se hvordan denne slettevirksomheten fungerer. Her har en ny bidragsyter skrevet en artikkel om et smalt tema, formodentlig et tema der det ikke finnes overflod av potensielle bidragsytere. Den nye artikkelen har, selvsagt, mangler. Men den er kanskje bedre enn det vi kan forvente av en ny bidragsyter? Samme dag den legges ut slettenomineres den, og utsettes for sletteargumentasjon fra to av de mest erfarne, skarpskodde og kritiske bidragsyterere vi har, Dyvelid/Erik. På slettesiden gjør artikkeloppretteren en imponerende og iherdig innsats for å få gehør, - nokså fåfengt. Samme dag gir artikkeloppretteren opp. Adios amigo!

Jeg vet ikke om vedkommende fortsatt fulgte med, og så at artikkelen etter noen uker ble holdt. Eller om vedkommende fortsatt følger med. I så fall opplever bidragsyteren nå at innsatsen med artikkelen stemples som WP «på sitt dvaskeste» og innsatsen på slettesiden karakteriseres som «begredelig».

Er det slik vi skal behandle nye bidrag og nye folk? Kimsaka (diskusjon) 26. sep. 2021 kl. 14:29 (CEST)

I mitt hode er det akkurat motsatt. Dersom du leser slettediskusjonen ser du at jeg stemte nøytralt og oppfordret til å forbedre artikkelen slik at relevans blir synlig. Også Asav påpekte at artikkelens innhold ikke viser frem relevans. Artikkelen ble ikke utbedret da og har ikke blitt utbedret på de 3 årene som har gått. Det var altså tre rutinerte bidragsytere som mente artikkelen var problematisk, mens artikkeloppretter var den eneste som stemt B. Likevel ble den beholdt. Dette mener jeg helt ærlig er for dvaskt. Jeg mener ikke innsatsen på slettesiden er begredelig, men denne kombinasjonen av å argumentere iherdig for behold og samtidig null innsats for å forbedre artikkelen er lite konstruktiv - det er en type problem jeg har påpekt i årevis (det skriver jeg da tydelig!). Jeg oppfordrer derfor bidragsytere til å bruke energi på å skrive 10 linjer i artikkelen slik at relevans blir tydelig, istedet for å skrive 100 linjer i slettediskusjoner. Jeg er enig i at den ikke burde vært slettenominert umiddelbart og det er synd om noen ble skremt bort, men dette er historie og vi må vurdere artikkelen i nåværende stand. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2021 kl. 15:12 (CEST)

PS: Jeg driver ikke «slettevirksomhet» men forbedringsvirksomhet. Det er en viktig forskjell. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. sep. 2021 kl. 15:38 (CEST)

•  Slett Artikkelen oppviser ingen dokumenterte kvalifikasjoner som skribent eller oversetter. Asav (diskusjon) 30. sep. 2021 kl. 19:28 (CEST)
• Endrer til nøytral.--Ezzex (diskusjon) 3. okt. 2021 kl. 19:00 (CEST)

Kommentar: Et par klikk på artikkelens eksterne lenker ga meg denne oversikten. Sju bøker med gjendiktning (som er noe mer enn en vanlig «oversettelse») fra islandsk, hvorav to er antologier der Breidfjord er redaktør. Her er siste boka fra 2021. Hans spesiale er islands lyrikk... Om vi venter på at dette temaet skal bli en kioskvelter i norske media må vi nok vente en stund. Kimsaka (diskusjon) 6. okt. 2021 kl. 12:49 (CEST)

Takk, men jeg ser ikke denne lenken i artikkelen. Uansett skal ikke WP-artikler være lenkesamlinger, men ha substansielt innhold og det mangler per nå. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. okt. 2021 kl. 11:26 (CEST)

Beholdt, ingen enighet om å slette M O Haugen (diskusjon) 16. okt. 2021 kl. 09:01 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesliste kunne være en løsning (slik som på engelsk wikipedia).--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 12:15 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Vulpix og Ninetales slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Ninetales er omdirigert til «Vulpix and Ninetales». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:56 (CEST)
• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner, enig med Dyveldi på denne (og for øvrige Pokémoner også). Sjakkalle (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 13:40 (CEST)
• Omdiriger til artikkelen Vulpix og Ninetales. Jeg synes at vi skal følge engelsk Wikipedia i disse spørsmålene. Der er emnet behørig diskutert og behandlet, så jeg ser ingen grunn til at vi skal lande på en annen konklusjon. Når så disse har fått sin egen artikkel, synes jeg vi skal gjøre et samme. Ellers synes jeg pokémonene bør samles i en listeartikkel, jf. stemme annetsteds. Semikolon (diskusjon) 12. okt. 2018 kl. 14:35 (CEST)

Flettet til artikkelen Vulpix og Ninetales – Se også fellesdiskusjon i Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:06 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesliste kunne være en løsning (slik som på engelsk wikipedia).--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 12:13 (CEST)

• Flytt til artikkelnavnet «Vulpix and Ninetales» eller Omdiriger til artikkelen Vulpix and Ninetales slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Vulpix er omdirigert til «Vulpix and Ninetales». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:55 (CEST)
• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner, ser ikke at denne skiller seg spesielt ut. Sjakkalle (diskusjon) 30. sep. 2018 kl. 13:41 (CEST)

Eneste grunn til å forskjellsbehandle var at her har en artikkel overlevd omdirigering til listen på engelsk, se w:en:Vulpix and Ninetales. Den ble først omdirigert og så oppstod en ganske lang artikkel med mye referanser, lenke til diffen mellom de to versjonene her.ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 30. sep. 2018 kl. 16:15 (CEST)

Flettet til artikkelen Vulpix og Ninetales – Se også fellesdiskusjon i Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:07 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesliste kunne være en løsning (slik som på engelsk wikipedia).--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 12:04 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Ivysaur er omdirigert til «List of generation I Pokémon#Ivysaur». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:53 (CEST)

Beholdt Ingen sterk konsensus for sletting av alle artiklene. Beholder dermed dem som har litt kjøtt på benet. Se Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino for mer diskusjon. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:26 (CET)

---

• Slett eller omdiriger til Liste over pokémoner. Dette passer best til en fan-side, og Pokermon har forøvrig en egen wiki.--Ezzex (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 12:36 (CET)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner Znuddel (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 13:29 (CET)
•  Kommentar Nå har vi en presedens på omdirigering: Wikipedia:Sletting/Magmortar. Dette kan vil vel gjøre med alle pokemonartikler? Znuddel (diskusjon) 3. mar. 2024 kl. 13:27 (CET)
•  Kommentar Trolig (dessverre?) ikke så enkelt, Znuddel. Pokemon er så stort at noen antatte hovedfigurer/arter trolig er relevante (men jeg vet ikke hvilke). EnWiki synes å ha en slags sortering på dette. Utover det har EnWiki laget en egen kategori for omdirigerte figurer til listene (god løsning) - Mr. Hill (diskusjon) 4. mar. 2024 kl. 18:50 (CET)

  Ja, det er en håndfull pokemoner som er ganske så relevante i kraft av seg selv, utenom de som kanskje er åpenbare for selv de som ikke er inne i dette universet. Pikachu er vel åpenbar, men relevans burde ikke være vanskelig å finne på Bulbasaur, Charizard og Squirtle (tradisjonelle starterene), Mewtwo (en av de siste og sterkeste i originalserien, stor rolle i filmen), Jigglypuff (stor rolle i animeen), Magikarp (kjent for å være ubrukelig), Eevee (sekundær maskot). Det er også noen fra de nyere generasjonene som er betydelig mer kjente enn de fleste andre, som Lucario, så det er en god ide å ta disse fortløpende. Hvis enwp har en fyldig artikkel, så burde det være et sterkt hint om at den er relevant i kraft av seg selv, siden det har vært nok bråk der borte om dette, så hvis den artikkelen fortsatt står, er det antagelig hevet over enhver tvil at den er relevant. Telaneo (Diskusjonsside) 4. mar. 2024 kl. 21:30 (CET)

•  Kommentar Mitt utgangspunkt er at det skal være en veldig god grunn til detaljering av interne forhold i slike fiktive univers. Blant annet for Ringenes Herre/Tolkien har dette tatt overhånd ved at artiklene (flere 100) sett under nesten gir en fullstendig beskrivelse av universet. Et viktig argument i tidligere diskusjon har vært disse tingene bør ha dokumentert gjennomslag i den virkelige verden for å berettige fyldig omtale/selvstendig artikkel her. Slik artiklene står nå passer de på fan-wiki. Hilsen Erik d.y. 4. mar. 2024 kl. 21:22 (CET)
• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner. Det bør gjøres uten diskusjon med alle individuelle pokemon som ikke har en eneste kilde eller opplysning om karakterens gjennomslag i den virkelige verden. Fiktive karakterer har et gjennomslag i den virkelige verden når folk skriver om dem, siterer dem, leker at de er dem osv. og det må dokumenteres gjennom flere uavhengige kilder som går i dybden på karakteren. Geschichte (diskusjon) 7. mar. 2024 kl. 13:45 (CET)

Omdirigert til artikkelen Liste over pokémoner 12u (diskusjon) 10. mar. 2024 kl. 12:22 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesliste kunne være en løsning (slik som på engelsk wikipedia).--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 12:01 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Raticate er omdirigert til «List of generation I Pokémon#Raticate». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:51 (CEST)

Beholdt Ingen sterk konsensus for sletting av alle artiklene. Beholder dermed dem som har litt kjøtt på benet. Se Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino for mer diskusjon. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:36 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesartikkel kunne være en løsning.--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 11:49 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Sandslash er omdirigert til «List of generation I Pokémon#Sandslash». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:41 (CEST)

Beholdt Ingen sterk konsensus for sletting av alle artiklene. Beholder dermed dem som har litt kjøtt på benet og som ser ut til å ha potensiale for utvidelse. Se Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino for mer diskusjon. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:37 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesartikkel kunne være en løsning.--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 11:48 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Sandshrew er omdirigert til «List of generation I Pokémon#Sandshrew». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:40 (CEST)

Beholdt Ingen sterk konsensus for sletting av alle artiklene. Beholder dermed dem som har litt kjøtt på benet og som ser ut til å ha potensiale for utvidelse. Se Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino for mer diskusjon. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:37 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Figur fra Pokermon. Spørsmålet er hvor mange (mer eller mindre) perifere tegnefilmkaraktere vi skal har artikkel om. Det er mange som ble slettet i andre serier for en del år tilbake. Feks fra Simpsons. Jeg ser ikke helt relevansen for egen artikkel. En fellesartikkel kunne være en løsning.--Ezzex (diskusjon) 24. sep. 2018 kl. 11:46 (CEST)

• Omdiriger til artikkelen Liste over pokémoner slik de har gjort på engelsk WP. På engelsk WP finnes tre lister, w:en:List of Pokémon, w:en:List of generation II Pokémon og w:en:List of generation I Pokémon. I hovedsak ser navnene i «List of Pokémon» til å være omdirigert til en av generasjonslistene. w:en:Rattata er omdirigert til «List of generation I Pokémon#Rattata». --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 24. sep. 2018 kl. 20:39 (CEST)

Beholdt Ingen sterk konsensus for sletting av alle artiklene. Beholder dermed dem som har litt kjøtt på benet. Se også fellesdiskusjon i Wikipedia:Sletting/Croconaw og Wikipedia:Sletting/Nidorino. – Danmichaelo (δ) 9. des. 2018 kl. 23:21 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Musiker som har gitt ut noen singler. Er signert til Universal, men det fremgår ikke så mye mer. Har vært tagget snart et år uten endring. Vennlig hilsen Erik d.y. 29. okt. 2018 kl. 01:12 (CET)

•  Slett - for tidlig, ifølge pressemelding fra september 2018 fra Universal ventes debut EP å komme oktober 2018 [[13]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 29. okt. 2018 kl. 23:15 (CET)
•  Behold – Relevant informasjon om ung nord-norsk musiker som er aktuell i musikk og mediebildet i Norge. Papillon0292 (diskusjon) 13. nov. 2018 kl. 12:30 (CET)
•  Slett - det haster ikke med leksikonoppføring. Når vedkommende har utgitt noen album på etablert label og fått betydelig mediaomtale, bør man vurdere å opprette en artikkel. Asav (diskusjon) 17. nov. 2018 kl. 01:40 (CET)

Formålet med Wikipedia er i følge grunnlegger Jimmy Wales: å skape og utgi en så god som mulig fri flerspråklig encyklopedi til alle verdens mennesker på deres eget språk». En encyklopedi er følgelig et oppslagsverk som inneholder oppslag om menneskelig viten i en utførlighet som oppfyller et "dagligdags informasjonsbehov". Skranken for artikkelens relevans er altså hvorvidt den "oppfyller et dagligdags informasjonsbehov", som bør være sentralt i spørsmålet hvorvidt artikkelen bør slettes. En naturlig forståelse av begrepet tilsier at det må finnes en viss aktualitet for informasjonen som fremgår av artikkelen. All den tid artisten er signert på Norges største plateselskap, kommer med hyppige utgivelser, er en gjenganger på Norges største radiokanaler, både som intervjuobjekt og artist, er aktiv i den nasjonale festivalarena, har hatt flere TV-opptredener på rikskanalen i nyere tid og blitt omtalt i en rekke medier i flere år, taler dette for at artikkelen dekker det "dagligdags informasjonsbehov" og bør ivaretas. Videre appellerer artikkelen til et ungt publikum som har interesse av å følge utviklingen i ungt, norsk kulturliv. Angående bruker Asav sitt bidrag til diskusjonen, så er i dagens musikkbransje ikke albumutgivelser et vilkår for å kunne påregne dagligdags aktualitet, og argumentet bør ikke tillegges nevneverdig vekt. Videre vil det ikke være vanskelig å oppstille en rekke eksempler på artikler av lik art som ikke er oppe til diskusjon om sletting, og beviselig innehar lavere aktualitet. En sletting vil uansett være unødvendig, da artikkelen allerede er opprettet og det er i alles interesse å oppfylle formålet som Wikipedia er tuftet på. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Papillon0292 (diskusjon · bidrag) 18. nov. 2018 kl. 17:35 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

•  Kommentar - det at det finnes andre artikler som kan tenkes at burde vært slettet er ikke en grunn til å beholde denne, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. Denne fyller ikke relevanskravene til biografier på norsk Wikipedia. Ett inklusjonskriterium er å ha utgitt album på etablert label. Det mangler inklusjonskriterier og den fyller heller ikke andre krav til relevans. "Alle" som driver med musikk skal ikke ha egen artikkel i et internasjonalt leksikon. Hvis artikkeloppretter ønsker det kan hn få denne som underside hos seg selv i påvente av at det kommer album på Universal. Wikipedia er ikke en spåkule og en underside er ikke en garanti om at artikkelen blir relevant i fremtiden. Da blir imidlertid ikke bidragene slettet og artikkeoppretter kan spørre om å få den flyttet til hovedrommet når album på Universal har kommet. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. nov. 2018 kl. 18:10 (CET)
• Her følger mine kommentarer til Dyveldi sine betraktninger:

Dyveldi:“det at det finnes andre artikler som kan tenkes at burde vært slettet er ikke en grunn til å beholde denne, se w:en:Wikipedia:Other stuff exists. “

Jeg er enig i denne betraktningen. Imidlertid så følger det av linken du referer til at et slikt argument både kan være gyldig og ikke. Som det fremkommer av redegjørelsen min over så er ikke resonnementet for å beholde artikkelen utelukkende bygget på dette argumentet. Argumentet har verdi som et tilleggsargument som støtter opp under hovedargumentet som går ut på at artikkelen dekker et "dagligdags informasjonsbehov”.

Sitat fra linken du referer til: -While these comparisons are not a conclusive test, they may form part of a cogent argument; an entire comment should not be dismissed because it includes a comparative statement like this.”

Påstanden er altså ikke grunnlag for å avfeie resonnementet i sin helhet, og bør på den andre siden vektlegges.

Dyveldi:“Denne fyller ikke relevanskravene til biografier på norsk Wikipedia.“

Her forespør jeg kilder for denne påstanden. Videre ønsker jeg at du peker på de spesifikke krav du mener ikke er oppfylte.

Dyveldi:“Ett inklusjonskriterium er å ha utgitt album på etablert label. Det mangler inklusjonskriterier og den fyller heller ikke andre krav til relevans.”

Spellemann er en anerkjent aktør i musikkbransjen og oppstiller et grunnleggende vilkår for hva som regnes som et album: “utgivelser (album eller spillelister) som meldes på inneholde minimum 10 minutter musikk.“jf. https://spellemann.no/info/reglement/

Artisten har nylig gitt ut et helhetlig verk på til sammen 16 minutter, og oppfyller dermed dette kravet. Verket er videre gitt ut på Universal Music Norway som utvilsomt er å regne som et “etablert label”. Inklusjonskriteriumet du viser til må anses som oppfylt.

Dersom du har andre kilder, og er uenig i denne betraktningen forespør jeg ytterligere informasjon.

Dyveldi:""Alle" som driver med musikk skal ikke ha egen artikkel i et internasjonalt leksikon."

Henviser til drøftelsen min i forrige kommentar hvor det redegjøres for hvorfor denne artikkelen er relevant. Det er en rekke hendelser i artistens karriere som ikke er normale måloppnåelser for “alle som driver med musikk.” Dette argumentet virker å være av subjektiv karakter.

Dyveldi: “Hvis artikkeloppretter ønsker det kan hn få denne som underside hos seg selv i påvente av at det kommer album på Universal. Wikipedia er ikke en spåkule og en underside er ikke en garanti om at artikkelen blir relevant i fremtiden.”

Jeg er enig i at Wikipedia ikke er en spåkule. Artikkelen har uansett klar relevans jf. redegjørelsen i min forrige kommentar.

Dyveldi:“Da blir imidlertid ikke bidragene slettet og artikkeoppretter kan spørre om å få den flyttet til hovedrommet når album på Universal har kommet.”

Som kommentert så har det allerede kommet “album på Universal”. Artikelen bør beholdes.Papillon0292 (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 22:36 (CET)

 Behold Relevanskriteriene om album trenger enn oppfriskning i strømmingens tidsalder. Underbygd med kilder fra både lokale og nasjonale medier. Sam Vimes (diskusjon) 21. nov. 2018 kl. 15:11 (CET)

•  Kommentar - I denne strømmingens tidsalder snakker vi om album eller tilsvarende på etablert label. Han debuterte med EP i november 2018 [nov 2018 kl. 14:22:10 (CET).000Z/retriever/d10a945ed20e185abbb1f69fc09b78bbc6f4ff6b] og den var når diskusjonen begynnte ventet i oktober 2018 [[14]]. Det er fordi han har debutert med EP og vi leter etter eller tilsvarende på etablert label denne mangler relevans. Egenutgitt musikk teller ikke med i eller tilsvarende. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. nov. 2018 kl. 15:31 (CET)
•  Behold, enig med Sam Vimes. Vi henger ikke med i tiden om vi sletter denne. Hilsen Kjetil_r 21. nov. 2018 kl. 17:30 (CET)

Beholdt EP på etablert label + gode strømmetall (Spotify), nok medieomtale til at WP:V ikke er noe problem. – Danmichaelo (δ) 10. des. 2018 kl. 00:27 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Skrivende journalist, 24 år, og byttet jobb i september 2018 [[15]] "Mads Dahlby Fremstad (24) forlater ABC Nyheter, hvor han den siste tiden har jobbet som politisk journalist. Han begynner i TV 2, hvor han skal fortsette å jobbe med politikk. ". Først når han får en notabel rolle i et nyhetsmedium, som for eksempel redaktør, deretter kan egen biografi i et internasjonalt leksikon vurderes. Journalister er som hovedregel ikke biografimaterialie. Vi bruker det de skriver som referanser i Wikipedia og er svært glade for at de skriver og jobber med journalistikk, men vi skriver ikke om dem. Han ønskes lykke til med karrieren og gratuleres med ny jobb. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. des. 2018 kl. 21:36 (CET)

•  Behold inngår i et dommerpar med internasjonal lisens, har dømt landskamper på seniornivå og eliteseriekamper, og har selv spill i nest øverste divisjon Pål N. (diskusjon) 9. des. 2018 kl. 22:02 (CET)
•  Behold - Ja, denne synes klar ref Paaln. --- Løken (diskusjon) 9. des. 2018 kl. 22:23 (CET)
•  Kommentar - juniorutøvere er da normalt ikke grunnlag for egen artikkel, «U20-lag i sesongen 2013-14.»[[16]]. Når ble dommerne notable? Spillere ja, men dommerne? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. des. 2018 kl. 05:35 (CET)

Siden alltid? - Kategori:Sportsfunksjonærer --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 15:59 (CET)

Kan du vise frem dommere som ikke er notable i kraft av sin karrière som idrettsutøvere. Du har lenket til en kategori hvor notable idrettsutøvere som også er dommere er oppført. Jeg har til gode å lese en slettediskusjon hvor dommerverv har vært tema og fant det ikke i relevanskriteriene vi bruker: verken Wikipedia:Relevanskriterier eller Wikipedia:Relevanskriterier/kladd_fra_svensk_Wikipedia#Idrettspersoner --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. des. 2018 kl. 20:16 (CET)

Ja, ca alle 467 dommere i Kategori:Fotballdommere er ikke idrettsutøvere. Det er svært få (notable) idrettsutøvere som blir dommere etter endt karriere. --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 20:25 (CET)

Du viser til en kategori. Underkategori Kategori:Fotballdommere etter arrangement viser jo med all tydelighet at vi snakker om dommere i store arrangement som er internasjonale mesterskap. Det er stor forskjell på å dømme i et internasjonalt mesterskap og å dømme lokalt i et lite land som Norge. Det som står i artikkelen som er brukt som referanse og som jeg lenket til her er «er store dommertalenter.» ... «... med store muligheter både her hjemme og i utlandet. Folk med håndballfaglig tyngde har sagt at disse to er på dette høye nivået og kan utvikle seg mot den internasjonale arena, sier dommersjefen i håndballforbundet.» Store talenter til å utvikle seg er ikke et inklusjonskriterium. Det er når, dvs hvis, de har utvikla seg og har blitt store dommere og dømmer store mesterskap at vi snakker om notable dommere. Dette er et internasjonalt leksikon og ikke et leksikon for Norge. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. des. 2018 kl. 21:02 (CET)

De har dømt landskamper, europcaup og høyeste nasjonale liga. Du trenger ikke lete lenge før du finner det blant de 467 artiklene i kategorien. --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 21:08 (CET)

Skal hjelpe deg litt: Daniel Stefański, István Kovács (fotballdommer), Serdar Gözübüyük, Fyodor Zammit, samt Trond Ivar Døvle og så og si samtlige 104 dommere i Kategori:Norske fotballdommere. --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 21:13 (CET)

4 har dømt Europacup så de er eksempler på at Fremstad ikke er en notabel dommer. Trond Ivar Døvle er den eneste som ikke ser ut til å ha dømt Europacup, men han har «Siden 2014 har han vært fast dommer i eliteserien» hvilket er et svært langt sprang over det som er vist frem i referansen som omtaler Fremstad. Eksemplene har overbevist meg om at Fremstads dommerkarrière er på et alt for tidlig stadium til å være notabel. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. des. 2018 kl. 21:27 (CET)

Fremstad har dømt europacup. --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 22:00 (CET)

Ser ikke slik ut i 2018, dommerparet kvalifiserte seg i april 2018 til å kunne dømme europacup i fremtiden. Dette dreier seg ikke om én dommer, men et dommerpar, og hadde paret dømt i europacup så er jeg ganske sikker på at jeg hadde funnet det med søkestrengen "Mads Fremstad" håndball. Paret bør ha dømt flere europacupkamper slik at det ikke bare dreier seg om tilfeldigvis én kamp, men minst 5-10 kamper slik at det går an å si at de er etablert som europacupdommere. Det er veldig stor forskjell på å si at spillerne i øverste divisjon er notable og til at støttespillerne er notable. Disse to er per nå unge og lovende. Veldig lovende, men Wikipedia er ikke en spåkule. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 11. des. 2018 kl. 22:33 (CET)

Jo, han har dømt europacup. (Du skjønner, 2018 er ikke nødvendigvis fremtid lengre...) Han har som du ser, dømt tre kamper. Han har også dømt cupfinalen i Norge, noe som i seg selv burde vært avgjørende. --- Løken (diskusjon) 11. des. 2018 kl. 23:47 (CET)

Her trengs å utarbeide noen relevanskriterier. Jeg har søkt i norske aviser og da er nyhetsbildet begrenset. Jeg forsøker å vise frem hvor jeg søker og hva jeg søker på slik at det skal være mulig å se hva jeg har gjort. Hovedpoenget mitt er at det er stor forskjell på spiller og støtteapparatet. Dommerne er en del av støtteapparatet. At de som i noen av eksemplene etterhvert har vært støtteapparat over tid på et høyt nivå er noe ganske annet en det som vises frem her. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. des. 2018 kl. 19:43 (CET)

Et støtteapparat i fotball/håndball er trenere, fysioterapauter, leger, oppmenn og lignende. Dommere er ikke en del av støtteapparatet, men det har vel ikke så mye å si uansett. Poenget er at dette er en dommer som er på høyde med de fleste av våre 467 fotballdommere. Hvis du ønsker relevanskriterier må du på Tinget, men skal det mot formodning bli vedtatt noe slikt er det meget sannsynlig at et kriterie vil være at man har dømt øverste divisjon/europacup/cupfinale, noe vårt artikkelsubjekt har gjort. --- Løken (diskusjon) 12. des. 2018 kl. 20:55 (CET)

Vi mangler klar og gjennomdiskuterte relevanskriterier (et velkjent problem på NO-WP), da er tidligere slettediskusjoner og analogier det nærmeste vi kommer. I så måte er det ikke argument å forskuttere en diskusjon/avstemning på Tinget, hva noen tror eller formoder vil bli resultatet på Tinget er selvsagt ikke et argument i denne konkrete saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. des. 2018 kl. 00:39 (CET)

Jeg har tidligere prøvd å få idrettsdelen av svenskekladden til å bli offisielle relevanskriterier, men det ble avslått (blant annet fordi de var for strenge), derfor min antagelse om at skal man ha kriterier for dette så må de være mindre strenge enn svenskekladden og da vil Fremstad dette innenfor kriteriene. (mener jeg da). --- Løken (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 01:26 (CET)

•  Slett. Mann med jobb, ingen ting som hører hjemme i leksikon. Dette med håndballdommer er nevnt nærmest i en bisetning i slutten av artikkelen, og hvis han er relevant på grunn av dette klarer ikke artikkelen å formidle det, og det måtte i stå fall stå først og være hovedfokuset i artikkelen. --Bjerrebæk (diskusjon) 12. des. 2018 kl. 19:05 (CET) Endrer til Nøytral etter justeringen av artikkelen. --Bjerrebæk (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 12:13 (CET)

Fikset. --- Løken (diskusjon) 12. des. 2018 kl. 20:55 (CET)

• Nøytral Slett Jeg synes dette er noe marginalt og heller egentlig mot slett: 24 år gammel journalist som også dømmer håndball. Vesentlig medieomtale kan vippe mot behold for min del. Hvor tungt veier europacup og EHF-status? Det er vel Europamesterskap som henger høyt? Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2018 kl. 21:31 (CET)
  • Tydeligvis en dyktig kar, men dommer i tre EC + norsk cupfinale synes jeg er for lite grunnlag for biografi i et internasjonalt leksikon. Dessverre har vi ikke klare kriterier og jeg ønsker ikke at dette skal danne presedens. Generelt mener jeg at listen for dommere bør ligger betydelig høyere enn for utøvere. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. des. 2018 kl. 13:38 (CET)
•  Behold Per Paaln og Løken. — Jeblad 12. des. 2018 kl. 21:50 (CET)
•  Behold Dømt NM-finale på seniornivå i en profesjonell idrett. Sam Vimes (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 09:41 (CET)
•  Kommentar - fjerning av mer enn 40% av eksisterende antall byte i en pågående diskusjon er ærlig talt ikke en akseptabel diskusjonsteknikk når man ikke bare fjerner egne, men også andres innlegg. Hvis man angrer på det man skrev så er det ikke riktig metode å fjerne de svarene man får. Da får det i alle fall eksistere en lenke til fjerningen [[17]] slik at om denne diskusjonen blir vist til på et senere tidspunkt så er det synlig at her eksisterte mere diskusjon. Det lå argumentasjon som berørte relevans i tråden, men det tror jeg ikke er mulig å få diskutert på en stund etter at de ble fjernet. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. des. 2018 kl. 20:38 (CET)

Hei. Det ble tatt opp med vedkommende om å slette diskusjonen mellom meg og han, og siden det bare var meg og han i en diskusjon som omhandlet et sidespor så er det innenfor. Nå viser det seg forøvrig at det er et overtall som ønsker at artikkelen skal beholdes. Siden det er du som er forslagsstiller kan jeg jo spørre om du ønsker å trekke nominasjonen eller om vi skal vente til søndag med en avgjørelse? --- Løken (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 20:54 (CET)

Beholdt, ingen konsensus for sletting. Hilsen Kjetil_r 13. des. 2018 kl. 20:55 (CET)

---

Artikkelen bør slettes. Ikke lenger ansatt i TV2 av årsaker jeg regner med flere er kjent med. Slik den står er artikkelen et potensielt personvernbrudd. --62.92.140.2 17. okt. 2022 kl. 20:06

•  Behold. Begrunnelsen gitt er grunn til utbedring eller oppdatering, ikke sletting. Telaneo (Diskusjonsside) 17. okt. 2022 kl. 20:09 (CEST)

Her er det spesielle hensyn inne i bildet. Kan forklares ved e-post til en moderator.--62.92.140.2 17. okt. 2022 kl. 20:11 (CEST)

Send e-post til VRT i så fall. Telaneo (Diskusjonsside) 17. okt. 2022 kl. 20:12 (CEST)

Artikkelen lenket til en mediesak der Fremstad ikke er omtalt, jeg skjulte denne. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2022 kl. 20:19 (CEST)

•  Slett At han slutter i TV2 gir ikke grunn til sletting. Men jeg synes fortsatt denne er marginal (28 år gammel journalist som dømmer håndball på si) og like godt kan slettes. Såvidt jeg har forstått har vi praktisert at dommere på høyt nivå er relevante, men ser ikke noe spesielt nytt siden sist og lander på slett. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. okt. 2022 kl. 20:13 (CEST)
•  Slett. Har en bachelorgrad, har jobbet som vanlig reporter i lokalpresse og vært innom TV2 en relativt kort periode. Virker som mann med jobb. Dette med håndballdømmingen virker som en biaktivitet og ikke det han primært driver/har drevet med, og jeg sliter med å se relevansen. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 07:50 (CEST)
•  Behold Det er mange færre dommere enn spillere, og når han har dømt europacup bør det være notabelt. At han har jobbet i TV bør telle positivt i forhold til notabilitet. Han har spilt NM-finale for Elverums U20-lag i 2014, og er registrert med 6 kamper internasjonalt for UiO i EUSA.(?) Heter han Mads Dahlby Fremstad og er født 21.11.94 - eller er det to spillere med samme navn innen norsk topphåndball? Markuswestermoen (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 08:42 (CEST)
•  Behold Jeg er enig med Markuswestermoen. For de som er opptatt av praksis, burde det vel også bety noe at det for bare fire år siden faktisk ble tatt en avgjørelse i spørsmålet om artikkelen skal beholdes. «Praksis» i denne saken er at artikkelen beholdes, og da gir det et selvstendig argument for å beholde den.--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 09:17 (CEST)

Det er ikke det praksis betyr. Praksis i denne sammenhengen, altså relevanskriterier, betyr et mønster i hva vi typisk regner som relevant. Praksis er også noe som kan utvikle seg over tid. Én slettediskusjon kan forsåvidt være et argument i lignende diskusjoner og når vi prøver å finne et eventuelt mønster/avgjøre hva terskelen er, særlig hvis argumentene/diskusjonen/konklusjonen er klare, men det er ingen ting som hindrer oss i å ta opp en artikkel til ny vurdering, f.eks. dersom forholdene har endret seg (og det har de jo: han er involvert i den saken som det hintes om, hans korte journalistkarriere er avsluttet, og vi står bare igjen med håndballdømmingen). Diskusjonen for noen år siden endte ikke opp med noen veldig praksisutviklende konklusjon; konklusjonen var «ingen konsensus for sletting», ikke at han var klart relevant. Mange oss vet lite om håndball og hvor relevante håndballdommere som har denne aktiviteten som fritidsaktivitet/hobby/på si skal regnes. Jeg synes ikke dette fremstår som så mye klarere idag. --Bjerrebæk (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 19:52 (CEST)

Jeg er enig i at en enkeltavgjørelse ikke er praksis. Jeg er nok også av den oppfatning at det ikke er mulig å fastslå praksis i noen faglig forstand, i et forum som dette, der enkeltdeltakerne skifter helt tilfeldig, og der normene er så uklare. Praksis eksisterer i enkeltpersoners holdninger. Det er i orden, men da får den ikke noen opphøyet verdi. Det jeg tenkte var at en så fersk avgjørelse ville avholde de som ønsket å slette fra å gjenta sin stemmegivning. Det er jo er kjernen i vektleggingen av «praksis». Man respekterer den selv om man ikke er enig i den. Men det finnes det ingen regler for, som du sier. Kanskje får vi en ny sak om noen måneder.--Trygve Nodeland (diskusjon) 24. okt. 2022 kl. 23:28 (CEST)

•  Slett Det er tross alt ikke like spesielt å være dommer i idrett som å være idrettsutøver. En dommer/linjemann er og blir en bifigur, selv i de store idrettssammenhengene, og er bare notable i sjeldne tilfeller.--Ezzex (diskusjon) 18. okt. 2022 kl. 15:58 (CEST)
•  Behold - står fortsatt på at en dommer som har dømt europacup og cupfinale er relevant. --- Løken (diskusjon) 19. okt. 2022 kl. 20:33 (CEST)

Beholdt – Ser ikke at noe vesentlig har endret seg siden 2018. TommyG (diskusjon) 26. okt. 2022 kl. 07:54 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Tok doktorgraden i 2014. Doktorgrad er ikke nok til egen artikkel i et internasjonalt leksikon. Professorer er automatisk relevante, alle forskere er det ikke. Det er ikke tilstrekkelig å være ansatt i en forsker-/undervisningsstilling ved et norsk universitet for å ha egen biografi i et internasjonalt leksikon på norsk for hele verden. Alle personer i hele verden i slike stillinger skal ikke ha egen artikkel. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 10:10 (CET)

•  Slett. Helt enig med innleder. --BLÆGG (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 11:31 (CET) (senere tillegg, kl. 22.10): Vi må holde fokus på at dette er et internasjonalt leksikon. Hvis vi skal begynne å inkludere alle med høyere utdannelse, vil Wikipedia etter hvert bli en kamparena for at man skal ha oppføring eller ikke i kraft av utdannelsen sin. Når det gjelder adelige/kongelige er det greit nok: noe man er født som og blitt (det er tradisjon for det), men man kan absolutt ikke utdanne seg til å få en leksikonartikkel - som har gyldighet verden over, da må man ha gjort noe mer; utgitt bøker, engasjert seg politisk e.l. Se relevanskriteriene! --BLÆGG (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 22:13 (CET)
•  Behold – Hei. Det er opplagt ikke selvsagt at alle norske forskere skal inn i Wikimedia. Andersen er imidlertid en mye sitert forsker i norsk dagspresse i debatten om Groruddalssatsinga, Tøyenløftet og lignende problemstillinger. (116 treff i Atekst for de siste fire åra (edit:oppdatert)) Tanken var å utvikle artikkelen videre, men det rakk jeg ikke. Jeg hadde egentlig tenkt å bøte på problemet med for få kvinnelige norske forskere i Wikipedia, men oppdaget at at denne manglet og laget den. Når tenker dere at en forsker er relevant nok for å havne i Wikipedia? Er det allmenhetens interesse, eller er fagmiljøenes behov også viktige? Jeg er fagansvarlig i SNL og er interessert i å forstå forskjellene her.51.175.135.221 15. des. 2018 kl. 14:37 (CET)

  Professorer er relevante i egenskap av å være forskere. Professorene og forskere på tilsvarende nivå har allmenhetens interesse. Når de får stilling som professor så er det gjort en vurdering av forskningen til forskeren av en uavhengig instans som har funnet det tilstrekkelig til en professorstilling. Det er slike vurderinger av en uavhengig instans vi bruker i relevansvurderingen.

- Mye uttalelser til pressen er typisk for mange yrkesgrupper herunder også en masse konsulenter, rådgivere og andre personer som lever av å markesføre rådgivningsvirksomheten sin. Det at slike enkeltpersoner brukes som konsulenter av pressen i en del spørsmål skaper ikke relevans i et leksikon. Her løper du dessuten opp i et problem med å finne ham i norske aviser (Atekst/Retriever Norge) fordi det er 4 personer i Norge som heter "Bengt Andersen" og en er datalærer i Oslo og en annen er en mye omtalt byggmester i Alta og begge disse gir treff i avisene. Antall treff i norske aviser skyldes i all hovedsak byggmesteren i Alta og selv om jeg forsøker å sortere ut med søket "Bengt Andersen" ANDNOT " Bengt Andersen AS" ANDNOT "Byggmester Bengt Andersen" kommer fortsatt byggmesteren først. Videre får jeg også treff i svenske aviser hvor også en eller flere Bengt Andersen er representert.

- Wikipedia er ikke laget for å tilfredsstille fagmiljøenes behov for å finne hverandre. Til det formålet har forskerne egne presentasjonssider hos den institusjonen de er knyttet til. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 15:18 (CET)

•  Behold – Jeg har sortert bort byggmester Andersen, det er ikke veldig vanskelig. Jeg har søkt på ((("Bengt Andersen") OG ((oslo) ELLER (AFI) ELLER (KIFU) ELLER (Groruddalen) ELLER (antropolog)) IKKE (byggmester)), og da er det ikke noe av byggmesteren igjen. Du må også sørge for å velge kilder - altså kun norsk dagspresse for å fjerne de svenske.

Når det gjelder Professorer: Jeg vet om svært mange professorer som produserer lite av interesse for en opplyst allmenhet, men svært mange svært samfunnsrelevante og gode doktorarbeider som får alt for lite oppmerksomhet og hvis forfattere aldri får en professorstilling. Jeg synes det er pussig om Wikipedia skulle ha en så høy terskel for å bli vurdert som relevante.--Yam-nowiki

Nå vet jeg ikke hvor du har tilgang til Retriever fra, men søket ditt fungerer ikke fra UB-Oslo-tilgang, gir null treff når det limes inn i søkeruta. Rekonstruert må søket se slik ut: -- "Bengt Andersen" AND (oslo OR AFI OR KIFU OR Groruddalen OR antropolog) ANDNOT byggmester ANDNOT alta -- (jeg har lagt til alta for å sile vekk enda mer byggmester, men det er ikke nok). Videre skal man da også være klar over at resultatet gir dubletter (samme artikkel på web og papir) og antall treff siste 4 år er da 74, men alt er ikke riktig person. I tillegg til at det her er dubletter (to treff i samme artikkel på web og papir) og så skal man være klar over at dette inkluderer leserbrev [[18]] og politiske utalelser [[19]] fra personen og ikke er et representativt antall omtaler av personen som forsker, men det er synlig at han deltar i samfunnsdebatten.

- For det første så er det ikke i seg selv notabelt å delta i samfunnsdebatten enten man er forsker, rådgiver, konsulent, blogger e.l. Personen skal også bli omtalt som person for det vedkommende gjør. Av de utdragene jeg har sett på så fremstår han ikke som notabel forsker. Han uttaler seg på lik linje i avisene med en rekke ikke-notable eksperter/rådgivere/konsulenter osv gjør. For det andre avla han doktorgraden sin i 2014 og er nok foreløpig et langt stykke unna professortittelen. Professorkompetanse som kriterium sikrer også at forskere i felt som ikke publiserer innenfor avisenes interessesfære blir omtalt. Medieoppmerksomhet er ikke det avgjørende her det er forskerrollen og kvalifikasjonene som vises frem når en person utnevnes til professor. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 16:19 (CET)

• Jeg har Ateksttilgang fra UB Oslo, og søket fungerer ikke hvis du limer det direkte inn. Derimot kan du bygge det i utvidet søk med bruk av de ulike feltene - jeg bare satte det opp i boolsk format fordi det så ut til at du kunne lese det. Jeg tenker nok mer fra et brukerperspektiv her: hvis man leser en artikkel hvor Bengt Andersens navn dukker opp og tenker at jeg må finne ut hvem det er, så vil jeg gå til f.eks. Wikipedia. Jeg anser ikke Wikipedia å være en kvalitetssikrer for hvor anerkjent forskningen hans er, men som et oppslagsverk for å finne ut hvorfor han blir referert til i avisa. På en ansattside ved f.eks. OsloMet vil typisk ikke fødselsdato eller ikke-faglig informasjon ligge - det kan man derimot finne i Wikipedia. --Yam-nowiki

•  Behold På ansattsiden er han oppført som «forsker 1» som tilsvarer professor. Det fremgår også at han har mange vitenskapelige publikasjoner utenom doktorgraden. Jeg finner rett nok ingen bøker, men i vitenskapsverdenen er artikler viktigere enn bøker. Han er en etablerte forsker og deltar dessuten i offentlig debatt. Saken er ikke opplagt og ikke helt enkel å finne ut pga disse søkemotorene får stadig mer rotete grensesnitt. Men han har iallefall en egen profilside på Scholar Google. Summasumarum ender jeg på en marginal behold. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. des. 2018 kl. 20:40 (CET)

Orker Erik d.y. å utdype sammenligningen med professor og også forsker II. Jeg finner i [[20]] «Hovedtariffavtalen mellom staten og LO Stat, Unio og YS Stat (pdf side 46)» 4 stillingskoder for forskere og der står følgende: «Ved oppnormering fra kode 1108 bortfaller eventuelle doktorgradstillegg. Ved oppnådd professorkompetanse gis innplassering på kode 1183 Forsker etter fastsatte retningslinjer. Ved oppnådd doktorgrad innenfor det fagområde/forskningsfelt som vedkommende er tilsatt i gis innplassering som 1109 Forsker.». Dette innbærer at stillingskoden 1109 vil ikke nødvendigvis være relevant siden det betyr "kun" at doktorgraden er avlagt, men personer plassert i stillingskode 1183 vil være inklusjonsverdige siden vi ser etter professorkompetanse. Hvor kommer forsker I og forsker II inn i dette systemet?

- Ser også at her er det en del offentlighet rundt tilsettinger f eks [[21]] og er det da mulig å finne noen dokumentasjon hos Oslomet som sier noe om hva slags stillingskode Andersen er plassert i? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 22:53 (CET)

Omtalt her Forsker, forsker I har koden 1183 i staten ser det ut til, statens personalhåndbok. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2018 kl. 02:29 (CET)

Tusen takk. Når jeg nå maser om forsker 1183 så er det fordi professorkompetanse har vi vurdert som et inklusjonskriterium helt på lik linje med å ha stilling som professor. Hvis vi hadde hatt en metode for å fastslå om forskeren var plassert i stillingskode 1183 gjør det en relevansvurdering veldig enkel. Forsker I og forsker II kan se ut til å dreie seg om arbeidsoppgaver og ikke lønnsplassering og at personene ikke nødvendigvis er vurdert til å ha professorkompetanse. I så fall er titlene litt ubrukelige som relevanskriterium. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 10:25 (CET)

Øh. Personalhåndboken sier at for å bli forsker I må man bli bedømt (vurdert som kompetent) i lignende prosess som professor: «§ 3 Bedømmelseskomiteen skal bestå av minst 3 personer med professorkompetanse eller kompetanse på forsker 1183-nivå innen søkerens fagområde/forskningsfelt.» Her er det tydelig at forsker I og professor likestilles. Det springende punkt er koden 1183, om forsker 1 alltid er det samme som kode 1183 eller om det gjelder i dette tilfellet. Mitt inntrykk er at forsker 1 brukes synonymt med 1183, se for eksempel «Forskningsleder Grete Hovelsrud er vurdert som professorkompetent, og har blitt forsker 1 ved Nordlandsforskning.» [22]. Se også [23] --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2018 kl. 16:51 (CET)

Tusen takk for gode lenker. Ble ordentlig irritert på personalhåndboka hvor jeg ikke finner noen forsker I eller II, men kun forsker 1183 osv. Har sett at noen har tatt seg bryderiet med å skrive om dette i Forsker#Forsker_I og teksten ser patent ut. Referansene var litt ymse. En av referansene se side 30 ser imidlertid ok ut sammen med lenkene til Erik d.y.. Da tror jeg det ikke er tvilsomt at stillingstittel som forsker I betyr at vedkommende er bedømt til å ha professorkompetanse. Professorkompetanse er et inklusjonskriterium. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 21:36 (CET)

Enig, det er uklart, personalhåndboken bringer oss ikke helt i mål og jeg finner ikke noen offisiell kobling mellom kode 1183 og betegnelsen forsker 1. Kanskje det er innarbeidet og jeg antar ingen vil presentere seg som «kode 1183» (det høres jo helt sovjetisk ut), da er det kulere å være professor. Saken er dessverre ikke krystallklar, men klar nok vil jeg si, uansett gjør vi ingen stor feil med å beholde. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2018 kl. 21:43 (CET)

De lenkene du viste frem kombinert med den ene jeg fant i forsker-artikkelen og Statens personalhåndbok er i alle fall klart nok for meg. Jeg tror vi i fremtiden kan si at alle som er tilsatt som forsker I så har de professorkompetanse og er notable. Stilling som forsker II og III er da ikke automatisk inklusjonsverdige.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 23:03 (CET)

Forsker I er en betegnelse på stillingen med kode 1183 og innebærer per definisjon professorkompetanse/kompetanse på professornivå. Forsker II er en betegnelse primært på SKO 1109, en stilling på nivå med førsteamanuensis med samme formalkrav. Forsker III er på nivå med universitets-/høgskolelektor, dvs. en forsker uten doktorgrad eller tilsvarende. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 15:32 (CET)

Skal alle på Scholar Google omtales på Wikipedia?--BLÆGG (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 22:06 (CET)

Nei, men dere får du en oversikt over hans publikasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 16. des. 2018 kl. 02:25 (CET)

• Jeg har tidligere ytret at jeg ønsker denne artikkelen slettet, og jeg står fast ved det. Ved søk i Opoint (M-brain) får jeg nesten heller ingen treff, noen om hvor viktig det er med etablering av boligmiljø på Vestli i Oslo - men det kan hvem som helst skrive. Å ha en doktorgrad gjør en ikke inklusjonsverdig på Wikipedia. I de siste årene har det kommet stadig flere «doktorander» i ulike fag, ikke alle disse som uttaler seg til media skal ha oppslag i Wikipedia. Når det gjelder presseomtale betyr de absolutt like lite som «hvermannsen» som uttaler seg til pressen/media. Skal de ha oppslag må de ha gjort noe mer enn å ha tatt en utdannelse og uttalt seg til media. Å ha tatt en utdannelse er ikke leksikonverdig/notabelt/særskilt.--BLÆGG (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 22:04 (CET)
•  Behold - trekker forslaget. Professorkompetanse i form av stillingstittel «forsker I» er fremvist, se mer i diskusjonen ovenfor. Professorkompetanse er et inklusjonskriterium og da er ikke relevans tvilsomt. Takk for tålmodig fremvising av oppklarende opplysninger. Dette vil være nyttig i andre diskusjoner om relevans for forskere. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 21:36 (CET)
•  Behold. Forsker på professornivå. --Bjerrebæk (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 15:32 (CET)

Beholdt klar konsensus Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 09:12 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg har slettenominert artikkelen, fordi jeg finner det tvilsomt om hun pr. i dag har utført noen "bragd" av en slik karakter at det er relevant å finne henne i et leksikon. Det er interessante temaer hun beskjeftiger seg med, og doktorgraden kunne for noen tiår siden antagelig alene berettiget til leksikonartikkel, men i dag er det atskillig flere som kreeres til doktor. Kanskje om noen år... Mvh Annelingua (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 00:04 (CET)

• {{ss}} - Doktorgrad er ikke nok til egen artikkel i et internasjonalt leksikon. Professorer er automatisk relevante, førsteamanuenser er det ikke. Det er ikke tilstrekkelig å være ansatt i en forsker-/undervisningsstilling ved et norsk universitet for å ha egen biografi i et internasjonalt leksikon på norsk for hele verden. Alle personer i hele verden i slike stillinger skal ikke ha egen artikkel. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 10:08 (CET)

•  Behold, når doktogradsarbeidet får en dobbeltside i Aftenposten Innsikt kan man vel anta at arbeidet har blitt vurdert til være viktig. Sentral person i det antropologiske miljøet i Norge. Det å blande inn «alle personer i hele verden i slike stillinger» er i beste fall et sidespor. Vi er på ville veier når vi vurderer å slette artikler om akademikere som Heidi Fjeld. Hilsen Kjetil_r 15. des. 2018 kl. 12:40 (CET)

Nei, verken dette presseoppslaget eller andre samtidige sier noe om forskningens viktighet eller tyngde. Det den sier noe om er pressens hang til overskrifter som vekker oppsikt. Denne gangen «Lever med flere ektemenn» og kvinner som er gift med flere menn samtidig er selvfølgelig godt stoff i norske aviser. Slike sensasjonsoppslag som er høyst kortvarige bør ikke danne grunnlag for relevans. Hun skal vurderes på forskningen sin og ikke norske avisers hang til å lage slående overskrifter og skrive om "bemerkelseverdige" forhold. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 14:18 (CET)

•  Behold – Fjelds forskning i Tibet er ganske unik også internasjonalt fordi det er særdeles få som har gjort reelle feltarbeid på den tibetanske landsbygda under kinesisk styre, og blant internasjonale tibetologer er hun godt kjent. Hun fikk publisert selv hovedoppgaven sin på et internasjonalt forlag. Når det gjelder polyandri som tema, er dette også et ganske unikt fokus i forskningen på slektskap internasjonalt. Jeg har ikke laget personartikler i Wikipedia før og er usikker på hvor mye referanser som bør legges inn. Interessant diskusjon dette. Når er en forsker interessant for allmenheten. Er professortittel et must? Det synes jeg i så fall er et rart krav. Yam~nowiki (diskusjon) 15. des. 2018 kl. 15:23 (CET)
•  Behold - tillater meg å ombestemme meg på grunn av et annet inklusjonskriterium som ikke er nevnt tidligere i diskusjonen. Forfatter av en hel bok alene på notabelt forlag inkluderes. Doktoravhandlingen har størrelse som en bok, men regnes ikke som bok. Publikasjonslista hennes hos UiO ser noe ufullstendig ut, men med litt flaks etterhvert snubler jeg over en bok allikevel. Da behøver vi ikke vurdere henne som forsker, hun er etter Wikipedia sine relevanskriterier notabel som forfatter. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. des. 2018 kl. 16:50 (CET)
•  Behold. Det har skjedd en sterk økning i doktorgrader i Norge de siste ti–femten årene og graden har ikke helt samme funksjon som den hadde før «Kvalitetsreformen». Derfor er det i dag rimelig å legge noe mindre vekt på doktorgrader i seg selv enn doktorgrader avlagt for 15+ år siden. Når det gjelder Fjeld er hun imidlertid ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. I praksis kreves det så godt som alltid en god del mer enn bare en doktorgrad for stilling som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Ifølge ansattsiden på UiO har hun et respektabelt antall publikasjoner, herunder boken som er nevnt og en god del artikler i fagfellevurderte tidsskrifter/bøker (13 etter doktorgraden), godt utover det som kreves for en doktorgrad. I forhold til de kriteriene som har vært anvendt på andre akademikere er hun innenfor med god margin. Det er ikke vår oppgave å tilkjenne folk professorkompetanse, men rent kvantitativt er hun relativt nær de kravene som er oppstilt i retningslinjene for professorkompetanse i hennes fagområde, så i konteksten av en relevansvurdering her vil jeg oppfatte henne som «nesten-professor». --Bjerrebæk (diskusjon) 18. des. 2018 kl. 15:05 (CET)

Beholdt Sam Vimes (diskusjon) 19. des. 2018 kl. 17:06 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
En singel som har blitt utgitt på Universal [[24]] er ikke nok til å fylle inklusjonskriteriet «album på etablert label». Å vinne noen konkurranser er et inklusjonskriterium og hun har deltatt i Norske Talenter i 2015 [[25]] og i Melodi Grand Prix 2017 [[26]][[27]], men vant ikke noen av konkurransene. Ut over deltagelsen i disse to konkurransene er hun foreløpig ikke godt kjent, denne oppsummeringen viser at dette er for tidlig med egen biografi i et internasjonalt leksikon [[28]]. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 4. des. 2018 kl. 12:07 (CET)

•  Behold Helt grei oppføring. — Jeblad 11. des. 2018 kl. 15:48 (CET)
•  Slett Gitt ut album på eget selskap gir ikke relevans. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. des. 2018 kl. 21:56 (CET)
•  Behold, synes dette er en helt grei artikkel om en artist som utgir musikk, deltar i kjente TV-programmer og spiller på festivaler. Ser ingen åpenbare relevansproblemer her. Hilsen Kjetil_r 13. des. 2018 kl. 10:15 (CET)
•  Behold --- Løken (diskusjon) 13. des. 2018 kl. 21:01 (CET)

Beholdt Ingen konsensus. Sam Vimes (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 17:34 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
For snever? Kan vel egentlig gå under Øygarden i stedet. Toreau (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 22:42 (CET)

•  Behold Har utvidet litt. Vi har mange lokale lister på Wp, og dette partiet har hatt ordføreren i til sammen 15 år. --Torstein (diskusjon) 20. des. 2018 kl. 23:14 (CET)
•  Behold, støtter Torstein. Hilsen Kjetil_r 20. des. 2018 kl. 23:28 (CET)
•  Behold - «Lokalpartier som sitter eller har sittet i kommunestyret» er som regel relevante, se Wikipedia:Relevanskriterier#Foreninger, og flere ordførere samt høy oppslutning gjør relevansen sikker. Takk til Torstein for flott jobb med å utvide artikkelen og vise frem relevans.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. des. 2018 kl. 20:36 (CET)

Beholdt, og takk til alle som utvidet artikkelen. – Toreau (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 10:19 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Dette er en menigsløs liste. "Kriteriene" er så vide at nærmest hvem som helst kan puttes inn på dette listen. Den kan derfor aldri bli komplett og det vil være store problemer med å definere hvem som skal være med. Jeg foreslår at denne (og lignende lister om de finnes) slettes. 3s (diskusjon) 14. nov. 2018 kl. 13:11 (CET)

•  Slett - Opprettet 7. sep. 2009 og vel et eksempel på fortiden til Wikipedia. Listen er helt referanseløs. Det går i grunnen galt med første oppføring «Trygve Lie (1896–1968), politiker, FNs første generalsekretær (sommerbolig på Flaskebekk)», ingen referanse og ikke noe i artikkelen. Det står heller ikke noe om Nesodden i artikkelen om Arnulf Øverland eller Jens Bolling. Det virker ikke som listen er forankret i artiklene om personene. Det holder med Kategori:Personer fra Nesodden kommune. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. nov. 2018 kl. 19:46 (CET)
• Kommentar' (fra ham som har organisert og følger opp listen): Selv om det kan synes slik, kan ikke «nærmest hvem som helst puttes inn på dette listen». Som du ser, nesten alle navnene som finnes på listen har artikler, og de rødmerkede fortjener artikler. Jeg oppdager av og til forsøk på å legge inn useriøse, og fjerner dem. Men, som du sier, det mangler referanser, og det får jeg ta til meg. Mange av de listede har en eller annen referanse til kommunen i sine respektive artikler, men det er ikke alltid like relevant å slenge på noe sånt i artiklene, hvis det dreier seg om folk som ikke lenger bor i kommunen, eller som endatil «bare hadde sommerbolig der». Jeg er for tiden utenlands, men når jeg om to uker er hjemme igjen skal jeg forsøke å legge på slike opplysninger i artiklene der der ikke blir for dumt. Eller: Er det slik at du vil ha på plass referansene i selve listen? Jeg kan sikkert få til det også ..
  Og forresten, det finnes nesten ingen lister som for evig og alltid kan være komplette. Land, byer, boktitler, filmer - og også personer kommer til etterhvert. TorSch (diskusjon) 15. nov. 2018 kl. 17:32 (CET)

Takk for innspill fra artikkeloppretter. Jeg tror listen bør avgrenses noe anderledes, dvs ikke «med tilknytning til», men «fra Nesodden», dvs enten født i Nesodden eller bodd der. Sommerhus i Nesodden synes jeg er noe tynnt (dvs opplysningen er tynn, selve opplysningen er dog ikke tynt (forsøk på humor, noen annensteds forsøker å få meg til å skrive tynt om tynne ting)).

- Minimum bør være at «fra Nesodden» står i artikkelen om personen og har referanse der. Når det nå ser ut til at hele listen må gås gjennom så bør det skrives inn opplysningen med referanse om Nesodden i artikkelen om personen eller hvis Nesodden står nevnt skaffe opplysningen referanse (dersom referanse mangler). Da bør det være en forholdsvis liten tilleggsjobb å kopiere referansen fra biografien om personen og inn i listen. Det vil også gjøre hele listen lettere for andre å kontrollere/patruljere når det kommer tillegg til listen. Uten referanse ingen oppføring i listen.

- Det kan også hende at listen også bør inneholde opplysninger om perioden personen bodde i Nesodden (fra til) og evt om hn var født der (og fødsels- og dødsår?? evt rolle i Nesodden? da synes det hvor gammel vedkommende var og det blir straks mer interessant med en sammenheng).

- Ja jeg vet at vi har fryktelig mye lignende lister (særlig fra Wikipedias ungdom og barndom) og på sikt bør vel alle lister som mangler referanser få det, men det er jo en stor jobb. Kan denne listen oppgraderes (og omdefineres litt) er den jo straks mer beholdbar. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. nov. 2018 kl. 19:00 (CET)

• Nøytral Mye godt arbeid lagt ned her, men bør ikke dette håndteres av kategorisystemet? Og hva er kriteriene? Hva med å flytte til hovedforfatters brukerside så kan dette brukes som råstoff til andre artikler samt til kategoriutviklig. --Vennlig hilsen Erik d.y. 16. nov. 2018 kl. 00:43 (CET)

Beklager sen respons; her jeg er nå er nettilgang litt vilkårlig.

Om å være født på/i Nesodden, det finnes omtrent ingen som er født der. Vit at Nesoddens barn fødes på SiA, Lørenskog, eller på klinikker i Oslo. Og Nesodden, som en forstad og sovekommune for Oslo, er en tilflyttingskommune. Nesoddinger kommer derfor fra nesten hele landet! Og de fleste forblir der, og blir med tiden ekte Nesoddinger. Det skal godt gjøres å kunne angi hvilke år de respektive bodde i kommunen, folkeregisteret er neppe tilgjengelig for slike opplysninger. Jeg har silt opplysningene etter beste evne, og strøket slike som ikke fikk botid nok. Eksemplene på dette er Vendela Kirsebom, som bare hadde to år i bygda, eller Sondre Lerche, som bare sporadisk bodde hos dama. Noen har bodd på Nesodden hele sitt liv, og ikke vet jeg hvor mange år som kreves for å «ha tilknytning til». Reiulf Steen kom tilflyttende for ti-tolv år, er det nok? Axel Paulsen - over 25 år, nok? Trygve Lie hadde sitt landsted på Nesodden i mange år, det er omtalt i bøkene Nesoddens historie. Er det referanse god nok, eller må jeg gå i avisarkivene og finne når han kjøpte stedet?

Det er ført mange diskusjoner om lister skal kunne eksistere parallellt med kategorier (eksempel her). Jeg sier igjen: Kategorier inneholder bare objekter eller personer som har artikkel, ikke dem som ennå mangler. De rødlistede elementene i listen vi diskuterer her, er personer som burde hatt artikkel. Og disse artiklene får vi ikke hvis vi må gå i arkivene for å finne flyttedato for de enkelte. TorSch (diskusjon) 18. nov. 2018 kl. 03:40 (CET)

Beklager uklare tanker rundt boperiode. Det er ikke gjennomførbart å forsøke å vise frem når en person kom til en kommune eller flyttet derfra. Hvis Krisebom og Lerche har bodd i bygda så hører de hjemme i lista, de har tilknytning og har vært fra Nesodden i en periode, men det viser hvor lite mening en slik liste gir. Et avgrensningskriterium må lages slik at de fleste kan avgjøre om noen hører hjemme i lista eller ikke. "Alle" skal kunne vedlikeholde en slik liste.

- Slike lister som dette skal ikke inneholde røde lenker. Artikkel må komme først som viser at personen er kjent og inklusjonsverdig. Listen skal ikke være et springbrett med forslag til artikler som hvis de opprettes går rett i slettediskusjon.

- Listen må få referanser. Alternativet er at personene blir inkludert i Nesodden i artikkelen, med referanse, men da kan referansen gjenbrukes her.ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. nov. 2018 kl. 11:00 (CET)

Nøytral Et godt stykke arbeid, synd å slette. Synes ikke «har (hatt) tilknytning til» er et så problematisk kriterium at siden må slettes av den grunn. At den er kildeløs er heller ikke grunn til sletting (så lenge den beholder {{kildeløs}} er leseren advart). Negativt: Litt preg av original forskning. – Danmichaelo (δ) 10. des. 2018 kl. 00:12 (CET)

•  Kommentar - det er ikke gjort noe med artikkelen på en måned. Den er fortsatt helt uten referanser og inneholder mye artikler hvor det av biografien ikke fremgår noen tilknytning til Nesodden. Gikk gjennom seksjonen Liste_over_personer_med_tilknytning_til_Nesodden#Andre_kategorier som inneholder 12 navn. For 4: Petter Moen (sanger), Mette Yvonne Larsen, Anette Stai og Herman L. Løvenskiold, står Nesodden i artikkelen, opplysningen er uten referanse. Børge Ousland plassert i kategori for personer fra Nesodden og opplysningen er uten referanse. Har referanse som ikke er brukt Arthur Buchardt. Rolf Sunnaas og Birgit Sunnaas er ok. Fremgår ikke av artikkelen at 4 personer: Harald Norvik, Rikke Lind, Jan Vardøen, Bjarne Sandemose har noe med Nesodden å gjøre. Resultatet av denne lille undersøkelsen er at av 12 personer så vet vi at 3 kan sies å være fra Nesodden (eller ha tilknytning til). Denne artikkelen med underliggende artikler trenger en grundig gjennomgang. Underliggende artikler må tilføres opplysninger med referanse eller fjernes fra listen. Listen må få en avgrensning som er vesentlig mer presis enn den nå har. Hvis noen vil ta jobben kan den flyttes til en underside hvor det kan jobbes med den. I leksikonrommet har den i øyeblikket ikke noe å gjøre. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 16:59 (CET)
•  Kommentar - Beklager at jeg ikke har kunnet ta meg tid til å følge opp løftet mitt avgittt fra USA. Jeg skal forsøke å ta det opp på nyåret. Jeg har i mellomtiden tatt min egen komplette kopi av lista og lagret hos meg, slik at jeg kan få gått igjennom selv om lista kanskje slettes i første omgang. Avsnittet Dyveldi refererer til er delvis referansebelagt; ikke på artikkelen, men her på diskusjonssiden til sletteforslaget. TorSch (diskusjon) 16. des. 2018 kl. 22:16 (CET)
  • Hvis du lover å gjøre noe med listen i 2019 og helst første kvartal så er det godt nok for meg. Det vil være en kjempemessig jobb å revidere denne, kjempemessig flott og kjempemessig masse arbeid. 1) avgrensning 2) referanser. Du kan få den som kladdeside inntil den er klar hvis du ber om det, da følger hele historikken med og alt kan flyttes tilbake, men lover du å gjøre noe så må den ikke bli underside. Flott liste på diskusjonssiden til slettediskusjonen. Tittet på de fleste, legg merke til Børge Ousland hvor jeg synes «Det var et par kamerater, Jacob Fjellanger og Cato Hals, begge fra Nesodden, som dro meg med på klatring. » det mener jeg er for tynnt til å regnes som tilknytning.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. des. 2018 kl. 23:10 (CET)

Javel, javel. Jeg kjenner disse, både moren Ingrid som var kunstner, og Børge som ble polfarer. Broren Bjørn som er tegneseriekunstner kjente jeg ikke så godt. Jeg var aldri inne i deres hjem i Utsiktsveien, men jeg vet at de VAR Nesoddinger. Gutta var småspeidere i min mors "ulveflokk". Hvor nøye må du ha det? Tror du jeg finner på dette som om jeg var en tagger eller vandal? TorSch (diskusjon) 16. des. 2018 kl. 23:39 (CET)

PS! Denne her da? https://nbl.snl.no/B%C3%B8rge_Ousland TorSch (diskusjon) 16. des. 2018 kl. 23:46 (CET)

Takk, det var straks noe annet til referanse. Jeg tror ikke du finner på ting noe mer enn jeg gjør, men jeg tror at ting skal kunne etterkontrolleres. Både du og jeg er anonyme og det er verken min eller din hukommelse som er referanse for leksikonet, men hukommelsen er kjekk å ha som hjelpemiddelel til å finne referanser. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. des. 2018 kl. 06:48 (CET)

Beholdt Ingen konsensus for sletting etter lang tids debatt. Sam Vimes (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 20:29 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er vel såpass unøyaktig og missvisende at her tror jeg det er bedre å slette og begynne på nytt TommyG 20. des. 2018 kl. 17:32 (CET)

• Nøytral Har korrigert definisjonen med kilde, dette er jo egentlig bare en definisjon og bør som sådan slettes? --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. des. 2018 kl. 20:58 (CET)
•  Behold - artikkel opprettet 19. mai 2005. Den finnes på 38 språk pluss norsk. Den engelske tvillingen er på 29,643 bytes. Unødvendig å slette historikken for å gjenopprette artikkelen med ny tekst. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 20. des. 2018 kl. 21:17 (CET)
  • Sant. Men det krever en del jobb å gjøre den til noe mer enn en definisjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. des. 2018 kl. 22:18 (CET)
•  Behold Jeg har oversatt kort fra engelsk og oppdatert, for invasjon må vi ha artikkel om. Jeg er ingen racer på krigshistorie, så jeg håper andre kan bidra til å redde denne. "Invasjon" brukes av enkelte (kritikere) om flyktningstrømmen til Europa, og "invasjon" brukes også om privatlivet til kjendiser, så dette handler ikke bare om krig. Markuswestermoen (diskusjon) 21. des. 2018 kl. 15:02 (CET)
  • Bra begynnelse, men artikkelen må handle om et tema og ikke et ord. Ordet brukes også i medisin (på engelsk i det minste). Jeg tror vi bør avgrense artikkelen til militær invasjon, annen bruk av ordet hører til i andre artikler. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. des. 2018 kl. 16:05 (CET)

  Tusen takk til Markuswestermoen. På engelske WP har de avgrenset den til krigføring og har en pekerside for alle de andre betydningene, w:en:Invasion (disambiguation), som peker videre til w:en:Invasion (cancer) og vi mangler begge. Her er det vel forsvarbart med en kombinert pekerside hos oss for «invasjon»/«invasion» siden stavemåten er såpass lik og så kan omdirigeringen Invasion peke dit i stedet for til en av mange artikler som inneholder «invasion» i tittelen [[29]]. Den engelske pekersiden ser ut til å inneholde mange film/tv/musikk/bøker hvor i alle fall noen sannsynlig vis har fått norsk tittel og da igjen sannsynligvis er oversatt til «invasjon». Den peker i alle fall til en artikkel vi har, invaderende art, og invasjon av kongekrabbe, planktonalger, sitkagran og lupiner og andre fremmede arter bør jo også folk kunne finne frem til.--ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. des. 2018 kl. 20:25 (CET)

•  Behold Helt kurant stubb nå. Sam Vimes (diskusjon) 22. des. 2018 kl. 20:28 (CET)

beholdt Trekker sletteforslaget. Ingen grunn til å slette etter utbedringer. TommyG 24. des. 2018 kl. 13:55 (CET)

Beholdt prøver å bekrefte for boten. Sam Vimes (diskusjon) 24. des. 2018 kl. 16:25 (CET)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne er ikke oppdatert siden 2012, og hvis ingen er villig til å holde den oppdatert er jeg usikker på hvor stor verdi den har. Avilena (diskusjon) 3. des. 2018 kl. 22:47 (CET)

•  Behold - Jeg mener generelt at utdatering ikke alene er en grunn til å slette. Det store spørsmålet her er hva som skal til for å få oppdaterte data inn i malen. Jeg vil tro at det er hentet ut rådata fra SSB og at det er brukt en mal til å gjøre disse om til wiki-kode. Kanskje @Gryphonis: kan hjelpe oss her? ---- cavernia -- (diskusjon) 3. des. 2018 kl. 23:05 (CET)

•  Kommentar Det er knappe tusen tettsteder og mange er også på Wikipedia. Her oppdaterte SSB tallene en gang i året. Det var omtrent 20 til 30 endringer i året. Ut/inn av liste og nye navn. Disse artiklene ble endret manuelt og hele listen ble skiftet ut. Alle tettsteder i Norge ble nå oppdatert på samme dag som SSB offentliggjorde dem. Dette ser ut til å fungere fortsatt. Ved hver oppdatering rykket avantgarden for sitt tettsted opp og proklamerte at nå var de større enn nabobygda. I tillegg til antall bosatte fikk vi endring av arealet som ga befolkningstetthet og rang. Det var noen ildsjeler som lagde disse manuelt for noen få plasser. Se tabell for Oslo Mal:Tettstedstatistikk. Denne automatiserte jeg (sikkert tungvindt fordi det startet ikke med en plan), slik at tabellen kunne komme inn for flere tettsteder. Ved hver oppdatering ble ett år lagt til og alle tabellene ble oppdatert. Det som står nå er korrekt men seks år oppdatering mangler. Da blir tabellen lang. Hvis tabellen fortsatt er interessant bør en ildsjel får frie hender til å oppdatere malen etter eget hode. Gryphonis (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 07:17 (CET)

•  Behold Flytt datagrunnlaget til Commons sitt datarom. — Jeblad 4. des. 2018 kl. 16:30 (CET)

  Hvor befinner Commons sitt datarom seg? ---- cavernia -- (diskusjon) 4. des. 2018 kl. 18:03 (CET)

  Hjelpesiden er på mw:Help:Tabular Data. Begynte på en omskriving av data for en kartmal på c:Data:Location map.tab. Denne tabellen kan hentes inn i en modul med mw.ext.data.get("Location map.tab"). Slike tabulariske data passer nok best der det ikke er klart og tydelig hvilket element på Wikidata som eventuelt som skal ha rad-dataene (hører barnehagedekning til et fylke, en kommune eller et tettsted), eller hvor rad-dataene lever i grenseland mellom to eller flere kolonner (lengde på grenselinje mellom stater).

  Det er nok litt uenighet om hvorvidt tabular data er egnet, eller om slike data skal lagres på Wikidata med folketall (P1082). Problemet her er at når lista blir lang så får vi problemer med å hente inn hele oversikten. Vi kan bruke materialisering, det vil si fremføring av populasjonsdataene til et eget element, det vil si liste over Norges største tettsteder (Q1785774) eller Liste over Norges største tettsteder. Dette er helt tilsvarende som for ordliste for emner innen matematikk (Q5571725) og Ordliste for matematikk, men med populasjonsdata materialisert. Det er også mulig å koble tabular data med elementet på Wikidata ved hjelp av befolkningsutvikling (P4179).

  Det er også mulig å gjøre dette på et tredje vis med ListeriaBot, men jeg er ikke særlig begeistret for denne løsningen.

  Navnet «datarom» kan kanskje misforståes, men det er et navnerom som kalles «data». — Jeblad 4. des. 2018 kl. 21:49 (CET)

  Ser ut som om det er en litt merkelig bug som berører data-rommet på Commons. Vet ikke hva som er status på eventuell retting. — Jeblad 8. des. 2018 kl. 18:10 (CET)

•  Behold - Det går 939 lenker inn til malen (hvor noen få (ca 16) ikke kommer fra artikler om tettsteder) og da skal man ha veldig gode grunner til å fjerne den, som for eksempel at den er misvisende og inneholder mye feil. Det er ikke tilfelle her.

- Den tåler imidlertid godt å omarbeides noe og bli litt mindre komplisert. Hvis hvert eneste år skal med så vil den bli uhåndterlig og her burde man kunne nøye seg med hvert annet år og etterhvert som tiden går hvert femte for å holde den nede i under 10 kolonner. Det er også en svakhet at den starter i år 2000 mens SSB sin base ser ut til å starte i 1990. Videre så bør den få referanse oppgitt på en bedre måte. Nokså bortgjemt så lenker den nå hit [[30]] og så kan brukeren bruke fantasien og søke selv der. Det bør være vesentlig tydeligere hvordan tallene er hentet frem og om noen av tallene er regnet ut i etterkant av at grunnlagstallene er hentet fra SSB. Jeg er også noe i tvil om det ikke er for mange rader.

- En egen artikkel kan være en tanke for å få alle tettstedene presentert sammen i en artikkel med alle årene. Der vil ikke tabellbredden eller antall rader spille så stor rolle. Da vil leseren være forberedt på at artikkelen best leses på en bred skjerm og at tabellen er høy. I en slik oversikt ville det også være mulig å si noe om hvordan SSB kommer frem til disse tallene, de skriver en del om det i tilknytning til dataene.[[31]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 8. des. 2018 kl. 18:50 (CET)

Beholdt, lite stemning for sletting. Men hvor mange års etterslep kan vi ha før det bare ser håpløst utdatert ut og bare pinlig? Min spådom er at malen blir nominert på nytt om noen år, og at den på ett eller annet tidspunkt blir slettet. Med mindre noen faktisk tar ansvar for å oppdatere den, da. Hilsen Kjetil_r 26. des. 2018 kl. 12:27 (CET)